Grillski Park

SATAN I JAPAN!

2008-02-25T18:56:00.003+01:00

Utrolig men sant, hun er oppstanden! Etter måneder med indre tomhet og lite å melde, er jeg atter en gang klar for min dyp-analyse av samfunnet. Ok, det her var en veldig spontan oppstandelse, og ups, jeg har ikke mye nytt å melde akkurat nå. Men det kommer. Det kommer, oh Lord. PS. Siden sist har vi KJØPT leilighet i Fucking Alta. Hæ hæ, et risikoprosjekt! Det betyr også at vi faktisk har tenkt å bli her en stund og at vi sakte men sikkert morfes inn i lokalsamfunnet. GU BEDRE.

Hold ut folket, hold ut. Jeg er som Jesus; plutselig tilbake.

Avstemming

2007-06-29T11:18:00.000+02:00

Da jeg begynte å blogge var det fordi jeg ikke hadde noen venner. Men nå har jeg det, og har ikke tid til å nette dagen lang. Så. Skal man slutte med blogg????????????????+

Ja eller nei?

Uansett, nå skal frøkna ut på veien igjen og tøffe ned over Noregs land. Mr. T. skal sitte innesperret på et svett kontor, ergo blir det soloferie år. Ruta er sånn: Senja/Br. botn - Oslo - Trondheim - Tromsø.

SOMMERFERIE!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Svømmegud?

2007-05-30T22:21:00.000+02:00

Den store diskusjonen i Alta for tida er badeland eller ny kirke. Jeg skal gi Alta kommune et godt råd, helt gratis.

Scenario: Altafjorden en frisk sommerdag. Båten har kantret og du ligger i havet. Svømme eller Gud? Jeg vet hva jeg ville ha valgt.

Hør Carola go mental!

2007-05-11T10:01:00.000+02:00

Det her er bare priceless altså. Tusen takk til Linn som har sendt meg denne lydfila med Carola som går av skaftet på et Livets Ord møte. Hurra!

Vaktbikkja

2007-05-07T13:13:00.000+02:00

Å hå hå hå. Etter å ha vært lullet inn i en vårdøs, der ingenting har provosert meg (og nei, jeg går ikke på prozac), er det endelig et lite oppslag i Finnmark Dagblad som vekker vaktbikkja i meg. Voff voff ouuuuuuuuuul!

Klart man må sjekke ut en artikkel som har overskriften "Et mirakel ga meg lengre fot". Er du opptatt av krystallers helbredende kraft, er det bare å hoppe over de neste linjene.

Ok, her kommer det:

At en healerdott skal få foten din til å bli lengre er som å tro på at himmelen eksisterer og at det er skikkelig varmt i helvette. Like usannynlig altså. Om du som healer er et godt menneske og hadde healende evner, så hvorfor ta betalt for det? Varmer det ikke like godt i sjela å gjøre det gratis? Er ikke det godt nok? Hva med å få sin lønn i himmelen, jeg trudde gode kristne nøyde seg med det. Ikke det nei. Alt har en pris, også "godhet".

Hva gjør et desperat menneske som ikke vil dø? Jo, man prøver alt. Det står alltid en helaer på et gatehjørne, klar til å pushe litt helbredelse inn i deg. Bare synd det ikke virker, men i stedet gir syke mennesker falske forhåpninger.

Nestekjærlighet my ass.

Den største frykt som tenkes kan...

2007-05-03T15:25:00.000+02:00

Etter at jeg kastet meg på Facebook-kjøret har det blitt lite blogging gitt. Men det aller viktigste akkurat nå er om skutersesongen er slutt eller ikke! Er den over? Hva skal vi gjøre da? Kan man gå på fjellet? Må man gå på ski? Må man gå på beina? HJELP! Så mange spørsmål og bare ett svar. Dårlige odds gitt.

Teknotest

2007-04-14T11:19:00.000+02:00

Thomas jobber hardt på opptakskontoret. Thomas og en brunstig bronserein i Kautokeino.
Jeg og frøken Tromsø (hun må alltid posere foran skiferkutteren stakkars) på oppbyggende friskustur, med tilhørende utsikt.

Joikekor.

Alt tatt med mobilkamera, så dette er egentlig en liten teknologitest. God helg folks!

Ny (?????) computertrend

2007-04-11T14:30:00.000+02:00

Av og til innser jeg hvor utrolig lite med jeg er i denne (computer)verden. Er Facebook liksom den nye greia som Allah og hvermann er med på? WTF? Jeg ble invitert her om dagen til å joine denne tryneboka, og jammen ta var ikke halve verden der inne allerede! Hva er det som skjer?? Hvorfor har jeg ikke engang hørt om det før? Djisøss, nå følte jeg meg gammel og utdatert gitt. SUKK SUKK og atter SUKK.

32 and not kicking so very much.

Påskefest er best, ingen protest 2

2007-04-08T17:04:00.000+02:00

Helena og Rune driver på med flammepoi. Tøft!

Larsern og Ragni.

Påskefest er best, ingen protest

2007-04-08T16:42:00.000+02:00

Ah. Tilbake i sivilisasjonen (?) etter noen hektiske og herlige dager i Kautokeino og påskefestival. Vi sov i en lavvo, deilig bortsett fra det ikke akkurat sweet smell of våte reinskinn (reinjuice).

Dette er noe av det vi har vært med på:

Joikekonsert.

Det blir nesten litt klisjeaktig å snakke om det, men det var rett og slett magiske saker. Kan noen snarest joike meg en joik?

Konsert med den finske rap'eren Amoc. Trodde aldri jeg skulle rose finsk rap opp i skyene, men det var sykt bra! Amok Amok Amok Amok!

Pluss samisk teater, VM i reinkappkjøring, sånn derre snowmobilerace (snyskutera som kjøre om kapp), lavvofest osv. En heidundrende tur altså!

Bildene er fra turen og viser rein (rein og atter rein!), lavvofest med Helena (i grønt), Ragni (i hvitt), Larsern (med skjegg) Rune (med brennende objekter) Tommyboy og meg i påskemote (skaller rules!).

Jeg velger meg april

2007-04-04T17:03:00.000+02:00

Og snøen laver ned.

I morra drar vi til Kautokeino og påskefestival. Dvs. joik, konserter, vm i reinkappkjøring og og og og. Ja dere skjønner tegninga. Vi skal sove i en lavvo.

Jeg skal ta med kamera, regn med massiv dokumentasjon.

Dagens lille reklame

2007-03-27T13:15:00.000+02:00

I min jobb som bokpusher, dukker det stadig opp godbiter i innboksen min. En av favorittene det siste året er alle mailene fra forlaget Indre Ledelse. Og ja, det er like shady som det høres ut som...

En vanlig mandagsnyhet

2007-03-26T12:41:00.000+02:00

Uten unntak har det hver mandag i hele vinter vært nyheter av denne typen i lokalpressen. Alltid en eller annen full jævel på skuter, drita på vidda. I love Finnmark.

Monsterboka

2007-03-23T23:52:00.000+01:00

Jeg har forresten helt glemt av å publisere disse flotte bildene av en ung kunstners "Monsterbok". Enhver kunstner med respekt for seg selv har selvfølgelig en slik. Husk at gutten er bare ti år!

Ord for dagen

2007-03-23T23:36:00.000+01:00

Ord for dagen? Har jeg blitt religiøs? Skal jeg forkynne? Nei nei og atter nei. Jeg skal derimot opplyse dere om et par nordnorske ord.

Det første ordet er et ord som jeg gjennom gjentatt bruk har spredd over det ganske land: det ekstremt lokale Senja-uttrykket "koft". Dette brukes når man kommer inn i et rom med tung og fuktig luft. Sannsynligvis kommer ordet fra våte kofter (ull).

Det andre ordet er det eminente uttrykket "pesshesta". Det er rett og slett avklipte gummistøvler som man bruker når man skal på utedassen/slå lens i Allahs frie natur. Apostelens pesshesta anyone?

Dagens kritiske innlegg

2007-03-19T18:09:00.000+01:00

Siden jeg ikke er særlig opptatt av krig og fred og sånn, kan jeg heller komme med en aldri så liten medieanalyse. Fordi det må en velfundert analyse til for å forstå hvorfor det er så utrolig mange mennesker som bare eeeeeeeeeeeeeeeelsker tegneserien Nemi.

Nemi er crap på grunn av:
- pinlig dårlig strek og umoden stil
- den liksom dype kvasifilosofien som gjennomsyrer serien er så banal at det drypper formelig drypper av den

Sånn. Litt av en analyse for you.

Kjør debatt.

Den ultimate fyllesykmaten

2007-03-18T15:33:00.000+01:00

Herr Tommy var på byen i går og som hør og bør lagde drømmekjæresten (meg) frokost til slarken. Etter å har gaflet i seg tre rekesmørbrød (om du ser nøye etter skimter du kanskje et par nedlessa egg under rekene en plass) og Cola kunne Tommy bekrefte at dette var den ultimate fyllesykfrokosten. Ville bare bringe denne informasjonen videre om dere lurte på hva dere skulle ha til frokost. Og reken var ferske altså, jeg pilla de selv!

It's a fine line between "Etno Jenny" og "fresk og førti"

2007-03-18T15:06:00.000+01:00

Etter snart to år i Finnmark måtte det komme: Grillski goes Etno Jenny. I går kjøpte jeg mitt første samiske klesplagg: nemlig denne flotte saken som heter luhkka.

Som dere sikkert har fått med dere er min største angst å bli fresk og førti. Det vil si: litt for artig på håret (gjerne kortklipt med like artige briller), fargesterke klær (gjerne en liten bolero i limegrønt), sko kjøpt på Gudrun Sjöden, en liten tøva dompapp i øret osv.

Noe som nesten er like ille sånn fashionwise er Etno Jenny stilen (Etno Jenny er en Mari Boine låt. Av og til kalt Scorpius-stilen.). Dette er en stil som kan bikke over til det parodiske: fjær i øret, nedlessa med indianske smykker, Shivaskjærf, skaller (eller lignende), flagrende gevanter (batikk og /eller søramerikanske mønstre). Kast inn fire fem urfolkstiler, gjerne på en gang, så skjønner dere hva jeg mener.

Nå som jeg er blitt 32 står man ovenfor en del veivalg på motefronten. Skal man fortsatt gå rundt som en forvokst fjortis (yo stilen) eller den svarte stilen (som jeg også sverger til), eller er jeg på vei inn i Etno Jenny stilen etter helgas innkjøp på Bossekopmarkedet?

Jeg sendte en mms med meg selv med luhkka til pappsen og her var svaret jeg fikk tilbake: "Veldig etnisk! Flott". Uten et snev av ironi.

STREIK!

2007-03-16T13:49:00.000+01:00

Lite lyd fra meg i det siste. Ikke alltid at bloggløsta er på topp. Men hang in there, det kjæm sjø.

Jeg skal kanskje ut i streik fra tirsdag av. Etter mange år i usle studentjobber, organiserte jeg meg selvsagt da jeg fikk meg "ordentlig" jobb.

Signalene er klare, mye som tyder på at det blir streik. Selv om jeg personlig ikke har lyst å streike akkuart nå, er jeg en sterk forkjemper for streikeretten.

Hvorfor har jeg ikke lyst å streike?
- studentene kommer til å rive meg i fillebiter ettersom de venter fryktelig hardt på ei bok
- det er vinter. I Finnmark. 7,5 time hver dag ute i scooterdress?
- ting tyder på at det blir harde fronter, og visse elementer i denne konflikten truer allerede med å nekte oss å gå på do inne på skolen (selv om jeg strengt tatt ikke er ansatt ved skolen).

Jeg vil uansett kjempe for mine rettigheter, for detta er tariffdumping på sitt verste (hørtes jeg ut Yngve Hågensen nå?).

Egoblogging

2007-03-06T19:00:00.000+01:00

Nye bilder på Foto for folket.

Søster hei hei hei

2007-03-06T18:38:00.000+01:00

Min kjære storesøs har blitt 34 år. Sjå kor fin ho e! Grattis kjære søs.

Hakim er tøff i pysjamas og pappalusken er best. Kjærleik og samhald.

SLUTT Å SYT JÆVLA SØRINGA!

2007-02-26T14:39:00.000+01:00

Jeg har registrert at det har brutt ut tendenser til panikk i Norges sørlige deler. Hvorfor? På grunn av snø. I Norge. Nei skulle du ha sett, snø i NORGE?

Jeg bodde i Tromsø den snøfulle vinteren 1997 da det var 2,5 meter på FLATMARK (i realiteten var det fjell med snø overalt og bjørka sto til slutt grønn i snøen. I juni.).

Jeg så en reportsje på TV om noen som ikke kom fram på grunn av all snøen. Personen bare gikk rett inn i snøskavelen og sa: "nei no kom æ ikkje lengre, nå står æ bom fast!". You fool!

Du tenker sikkert at jeg er en typisk bitter nordlending som er sur for at ikke alle skriver masse om hvor mye det snør her? Nei, for det er faktisk ikke en nyhet at det snør i Norge.

Jeg har rett og dere tar feil!

Sex og spillegalskap

2007-02-20T22:35:00.000+01:00

Siden jeg for øyeblikket opererer som bokpusher, detter det av og til en del rarieteter ned i postkassa. Som denne reklamen om den sprelske boka "Sex og spillegalskap".

I tillegg står dette på mentor om boka:

"Dette er en spennende bok om hva spillegalskap kan føre til for enkelte. Hovedpersonen i boken, Sigurd, gambler fra seg nesten alt. Gård og grunn kan komme på auksjon. Det blir skilsmisse og kona Eli begynner på et massasjeinstitutt i Oslo. Senere blir hun også hore der. Sigurd spiller på travbanene og på tipping uten å få de store premiene. Han drikker og "knekker" de jentene han kommer over. På Biri travbane blir han kjent ned en søt dame som han peiser på tjukken. -Da var det hans kone fikk nok. Sigurd hadde noen spillekamerater, og de lurte mye med spill. De ga en storfavoritt på Drammen travbane 2-3 bøtter vann like før start. De visste at dette tålte ikke hesten, og at den ville galoppere like etter start. De fikk da en brukbar V5-gevinst da de garderte opp dette løpet som hesten startet i. Ivar, som var en av spillekameratene, eide også en hest. Denne var også storfavoritt i et løp. Avisene skrev at hesten ikke kunne tape dette løpet. For Ivar som eide hesten, var det viktig at hesten ikke vant dette løpet, for da ville den få 20 meter tillegg i et annet løp hvor den skulle starte noe senere. -Dette løpet ville gi store premier. Guttene drev med mye juks og lureri som publikum ikke anta noe om. Sigurd overtok den store gården da faren døde. Nå solgte han svart det han kunne, både egg og kalkuner, kjøtt og alt annet han produserte. Han måtte skaffe seg spillepenger. I Skien var de på Klosterskogen travbane hvor de tok inn på Rica Ibsen hotell. En kjempefest med drikking og kvinnfolk på fredagskvelden. Sprit kjøpte Sigurd på Bjerkebanen og hos Roy som drev en restaurant i byen. Roy stod selv i døren og tok imot all covercharge og stakk pengene i egen lomme. Musikkutgiftene ble så betalt direkte fra kassa. Roy tjente store penger som han brukte til spill. Boken tar for seg mye juks som mange spillegale benytter seg av. Det ble drikking og sex når sjansene bød seg. Spillegale jenter var også med på det meste når de fikk seg noen drinker. Mange hjem forsvinner og ekteskap går i oppløsning. Men det finnes selvfølgelig også normale gamblere som spiller for det de har råd til, og ikke lar det gå ut over familie og hjem. En spennende bok som beskriver hvordan spillegalskap kan ødelegge en hel familie. Det er desverre også de som har tatt sitt eget liv."

Heia Sigurd og Eli!

Britney vs. Grillski

2007-02-19T23:15:00.000+01:00

Det måtte komme. Endelig en sak om Britney! Og Grillski! I samme setting! Detta har vi venta på!

Å hvor nær jeg føler meg Britney nå. Vi er så like at vi nesten ser ut som søstre.

Bildet av meg er Grillski anno 1994. Altså en del år siden. Å så sint! Å så ung! Å så fint jeg trodde det var! Husker jeg gikk å vandra rundt i Tromsø sentrum med min blanke skalle og en av byens kjente alkoholikere spurte om han kunne få bomme en sigg hos meg. Klart det som det solidariske mennesket jeg er. Vær så god. Det var tydelig han ville si takk på et eller annet vis og fikk stotret fram: "så fin du var på.... skallen!". Da var det bare en ting å gjøre, spise Snøgg og la det gro.

Britney er en helt annen sak. Hun er kanskje 25? Og skinhead? Sinna naziBritney? Det er en deilig tid dere, Britneys skalle og Anna Nicole Smith danker ut alt annet som skjer i verden. Merkedager. Britneys skalledag. Tror jeg skal foreslå det som nasjonal flaggdag.

Note to self

2007-02-19T13:09:00.000+01:00

Litt av ei helg folkens, litt av ei helg. Rett og slett actionspekket!

Jeg må uansett fortelle om lørdagen og det faktum at jeg bor sammen med en moderne helt.

Vi skulle på konsert på høgkolen og for å slippe garderobekøa slengte vi fra oss klærne våre på jobben min. Ja ja ja ja. Da konserten var slutt oppdaget jeg at man får rett og slett ikke lov til å gå på jobb klokka midt på natta. Ergo gikk vi videre på byen i ca 20 minus. Uten jakke, luer, skjerf og hansker. Altaposten melder om 25 minus på lørdag.

Det var ikke så ille, vi kom oss relativt smertefritt til city (alle vet jo at alkohol hjelper mot det meste, også kulde). Alt var bare easy going og riktig så artig. Problemene meldte seg da vi skulle hjem. Vi gikk for å ta taxi, køa var laaaaang som et ondt år, og det var ikke snakk om å stå der å fryse.

Min kjære helt tar da av seg jakken sin, gir den til meg og (hold dere fast) springer hjem til Bossekop (er et stykke ja) i minus tusen. Uten jakke!

FANTASTISK!

Dette er noe alle menn bør lære noe av.

Nei nei og atter nei

2007-02-16T22:39:00.000+01:00

OL til Tromsø i 2018? For en vits! Kan ikke bare de glade OL-forkjempere innse hvilken stor rykende bæsj dette er.

La meg bare ramse opp:
-Ørten (jeg er for lat til å sjekke opp det nøyaktige tallet) ishaller innenfor en jævlig liten radius.
-Rasering av diverse fantastisk natur.
-Er OL-entusiastene klar over hvor FÅ mennesker som faktisk bor i Nord-Norge? Vi har ikke bruk for ørten (faen heller, kan ikke noen finne ut av dette snart??) ishaller, vi har bruk for skikkelige veier, helse, kultur osv. Faktisk alt annet enn ørten ishaller.

Kjære kjære OL-elsker (det er sikkert kjempemange som leser mitt vissvass som er nettopp det. OL-elsker altså). Vær så snill å tenk deg om. Noen gang vært i Lillehammer? Da jeg bodde der for endel år siden var Lillehamringene fortsatt høye som hus på OL-rusen. Dette innebar at de gikk rundt i nikkers. Som om ikke det var ille nok, ble det ramaskrik da kommunen ville bytte logoen på de offisielle papirene tilbake til Birkebeinersymbolet i stedet for de helvettes OL-ringene. Hvorfor? Fordi folk misforstår. De tror OL står for noe rent og godt, noe høyverdig fra en svunnen tid. Sannheten er at det er et ormebol av doping, penger og korrupsjon. Det er ikke mange år siden det var en stor debatt omkring alt snusket i OL land.

Sjekk ut hva den meget lokale lokalavisa Altaposten har å melde om den saken. Dette må være årets overskrift så langt: Samer på glattisen etter 2018.

Let my people go go.

Gale gale Jesusdame!

2007-02-12T20:16:00.000+01:00

Sjekk ut den her sprøe Jesuskjeksen. Tro meg, denne Jesusfreaken ler vi av, ikke med. Aldri med.

Takk til superHanne for tips!

Atletsløyfe

2007-02-08T00:07:00.000+01:00

Siden jeg har blitt en jævla friskus har jeg bestemt at det nye begrepet "atletsløyfe" er et nødvendig tilskudd til det norske språk.

Betydning: en ekstra sløyfe som bare går rett opp og rett ned til nøyaktig samme plass som man tok av fra den opprinnelige skiløypa uten noen annen hensikt enn å vise hvor atletisk man er.

Mer skinytt kommer.

Garantert.

SKI ER DESSUTEN JÆVLIG ARTIG OG LIKER DU IKKE Å GÅ PÅ SKI KAN VI IKKE VÆRE VENNER.

Jeg vil fra og med nå kun ha venner i skimiljøet. Sorry til dere andre losers uten ski.

SOLA!

2007-01-30T10:10:00.000+01:00

For oss som har levd i stummende mørke i noen måneder nå, er lettelsen og gleden stor over at SOLA er kommet tilbake! I går så jeg den, det er helt sant! Hvilken glede, hvilket rush.

Jeg har jo helt glemt av å melde om at jeg er blitt den nye Bjørn Dæhlie. Med gullsnørr fossende fra nesen er jeg et lekkert syn der jeg suser (en sannhet med store modifikasjoner) av sted. Jeg har smurt meg bort noen ganger (hva f... skal man bruke når det er 14 minus?), smøretips mottas med stor takk.

Som dere sikkert skjønner har jeg kjøpt meg ski, rett inn i den norske folkesjela gitt. Siden de forrige skiene mine var fra 6. klasse (som sykt nok fortsatt passer i lengde, staver og sko), var det på tide å ikke stritte i mot mer. Steget fra svartkledd og innrøyka til friskus gikk forbausende glatt. Fra og med nå elsker jeg skog og mark og tjo og hei og allværsjakker og ullvangsokker og superundertøy.

Selvfølgelig har jeg en teori på hvorfor denne plutselige trangen til friskushet har meldt sin ankomst. Fellestrekkene med å bo i Alta og i Gokk er så store at jeg har gått 25 år bak i tid og morfet inn i en slags Grillski for 25 år siden tilstand. Er jeg i ferd med å bli født på ny? Born again friskus?

I tillegg til dette bor jeg jo strengt tatt i verdens kjerneområde for snø. Snø er det nye viddas gull. Det er bare å si i fra om du vil kjøpe litt snø av meg (nb, dette er ikke en kodet melding for narkodistribusjon altså).

Utfordringen er egentlig at det er så jævlig kaldt akkurat nå, i går var det nordlys og måneskinn da jeg og frk. Tromsø var ute å suste. Herrrrrrlig, men jævlig kaldt. Type "jeg-har-ingen-følelse-i-leppa-kaldt". For å holde motivasjonen oppe har vi investert i ski-logg bøker. Alle turene skal sirlig noteres ned og selvfølgelig publiseres senere. Tenk så spennende det kommer til å bli!

Moralsk barometer

2007-01-23T19:13:00.000+01:00

Siden jeg gang på gang får stempelet "politisk korrekt" og "moralsk barometer" (ok så er det jeg selv som kaller meg det), kan jeg komme med en sjokkerende avsløring. Jeg har syndet, og ja og ja, jeg har syndet.

Da jeg bodde i Trondheim, hadde jeg en lei tendens til å omplassere sykler. Dette har jeg blitt avvent med i Alta av naturlige årsaker (veldig kort sykkelsesong og min nye rolle som selvoppnevnt moralsk barometer). Selv om jeg har sluttet med dette tøyset, knakk jeg sammen som en eks-røyker på firmafest nå på lørdag, i dette tilfellet var det en spark og ikke en sykkel som fikk lide for mitt moralske forfall.

Det var altså en spark som sto helt tydelig allerede omplassert i en grøft som trengte litt omsorg. Jeg tok ansvar for denne sparken og ga den et trygt nytt hjem i et skap (!) nede i gangen. Der skal den stå til jeg enten får fred i sjela mi ("du skal ikke omplassere!") eller finner en måte å gi den tilbake til sin rettmessige eier. Noe som kan bli veldig vanskelig (om ikke umulig) siden den ikke er merket.

Kanskje jeg rett og slett skal forbarme meg over den og adoptere den! Ja kanskje det.

Dei glade Grand Prix entusiastane

2007-01-22T23:09:00.000+01:00

Aj aj aj. Endelig kan stillheten senke seg over Alta igjen. Grand Prix er over for denne gang. Hva kan jeg si? Det var litt artig, litt sykt og veldig underholdende. Noe som medførte ( i følge Frk. Tromsø) at jeg falt inn i en slags Grand Prix transe. Jeg ble til slutt en mekanisk GP robot! I følge supersikre kilder et litt skummelt syn.

Dessverre nekter den her mainnskjitbloggen å publisere bildan av entusiastane akkurat no. Da kan dere heller glede dere til det (ironialarm!)!

Grand Piss

2007-01-19T21:12:00.000+01:00

I disse elleville GP tider må man få lov til å komme med et hjertesukk. Bobbisocks-look-a-like på Alta Storsenter? GP rebusløp? Per Sundnes?

Siden jobben er en av sponsorene, får jeg i år som i fjor gratisbillett og VIP plass (i hvit plaststol) på Le Grande Prix. Jeg har til og med vært en del av lokalsamfunnet denne uka og kjørt ut mat til riggerne i Finnmarkshallen.

Integrert? Javisst.

Trøst mi, jeg kommet tilbake med utfyllende rapport.

Jula varer helt til påske

2007-01-14T21:08:00.000+01:00

I dag den 14. januar vil jeg tro at resten av verden har innsett at jula smertelig nok er over og fått ned julepynten. Siden Alta/Finnmark ikke er som andre plasser på denne planeten kalt "jorden" tviholder de på jula. Jeg følger spent med på om jula faktisk varer helt til påske i Alta, noe som på ingen måte vil overraske meg.

Sosial dumping

2007-01-14T02:39:00.000+01:00

Trodde du at jeg skulle skrive noe viktig? Om noe som faktisk betyr noe? Langt der i fra. Jeg skal bare promotere min nye fotoblogg. Frk. Narsisuss hei hei hei.

Ille moro dott com

2007-01-13T19:45:00.000+01:00

Takk til Frøken Tromsø som forærte meg denne lille saken. En knyttnevepistol. Et genialt konsept.

At en så liten dings kan gjøre at to voksne mennesker holder på med den i over en time sier noe om verdien. Jeg vil anbefale den til alle.

Hvem er denne karen?

2007-01-13T19:34:00.000+01:00

Dette er enda en "tilfeldig? Neppe!" story fra meg. Hekta på konspirasjonsteorier, moi?

For ca fem år siden kjøpte jeg ei bok på Fretex i Trondheim. Senere da jeg skulle bla litt i boka, falt dette bildet ut.

WHO ARE YOU herr samekniv? Og ka vil du mæ? Og ka farsken har den fesken gjort dæ? Har du ikkje lært dæ at man ikkje skal dalke med maten?

Tips mottas med stor takk. Dagens horoskop for fiskene er: ikke legg deg ut med folk som har samekniv i beltet.

Den sjokkerende sannheten om hjernen min

2007-01-07T23:21:00.000+01:00

Jeg har tatt en test på nettet for å sjekke hvilket "kjønn" hjernen min har. Sjokkerende nok bruker jeg hjernen min som en mann. Jasså gitt. Det som kanskje var den største suprisen var at jeg fikk toppscore i den delen av testen der man skulle visualisere objekter i andre vinkler (prøv!). Og kjære BBC, jeg er ikke ingeniør altså. På den store hjerneskalaen var spennet 1oo-o på den feminine hjernesiden og 0-100 mannehjernesiden. Gjennomsnitt for kvinner var 50 på damehjernesiden og for menn 50 på mannehjernesiden (ok så suger jeg i å forklare, jeg ville ha blitt en søkkisøkki lærer). Hvorfor jeg havnet på 25 på mannehjernesiden er ikke godt å si. Kanskje fordi det ifølge testen var vanlig at menn har lengre ringfingre enn pekefingre og at dette skyldes testosterontilførsel under svangerskapet. Så fint da at jeg har mannefingre da. Æsj.

Konklusjonen er altså at jeg er en mann fanget i en kvinnekropp. Tootsie eat your heart out.

Og plutselig var man halvveis til 64

2007-01-05T23:14:00.000+01:00

Å dei herlege dagana man var ung og sprang rundt i skugen. Plutseleg var man 32. Kva skal ein fattegsleg stakkar gjera?

Just go with the flow og plutselig er man pensjonist og man spiller golf. Ja.

Bilder fra jula.

Jul er ut

2007-01-05T22:48:00.000+01:00

I Gokk der jeg kommer fra, har et visst miljø rundt et visst boligfelt tatt litt av på julepynten i de seinere åra. Dette er dronninga blant hedningene som dyrker Nissen og ikke Jesus. Shame shame shame on you.

Og ja, det er en lysende nisse som er klistra på pipa.

Hva skjedde?

2007-01-02T14:05:00.000+01:00

OMG. Jula er over, trist men sant.

Hva skal jeg ikke gjøre til neste jul?

- kjøre i bakfylla fra Tromsø til gokk i tett sklætta (dvs. en blanding mellom snø og regn) piskende mot ruta, sporete vei som prøvde å lokke meg i grøfta, skrikerunger (i dette tilfellet er du kvalifisert skrikerunge uansett alder (10, 29 og 34 år spiller ingen rolle!)) hylende i baksetet hver gang det kom en semitrailer i en inngjerdet sving. DJISØSS. Jeg havner aldri i grøfta.
- kjøre bil. PUNKTUM.
- glemme julegaven til nevø i Alta (SORRY!)
- dra til gokk
- feire nyttår i Alta

Men hei, alt i alt var alle enige om at det hadde vært en fin tur.

Min drømmedame

2006-12-22T11:25:00.000+01:00

I går kom jeg og akevittmannen fram til at jeg sånn jentevennmessig sett like gjerne kunne ha bodd i Trondheim.

Siden jeg i mange år har hatt litt problems med å skaffe jentevenner er tallenes tale krystallklare (wow, det rimte) :

jentevenner i Trondheim = 3 stk
jentevenner i Alta= 3 stk
venner med skjegg= 300 stk

Hva snakker damer sammen om?

En gjengs manneoppfatning (detta veit jeg!) er at damer snakker om:

1) sminke
2) gutter/menn
3) sladder
4) mensen

Jeg har ALDRI noensinne hatt en samtale om sminke. Hva er det egentlig å si om sminke? Ikke mye vil jeg tro.
Jeg har hatt mange samtaler om gutter/menn.
Det beste sladderet får jeg som regel hos menn, de er ikke fullt så ondskapsfulle.
Snakker mer om mensen med menn (skjer hele tiden), fordi menn ikke har peiling på mensen. Mensen er egentlig et veldig kjedelig tema.

Min vennedrømmedame er altså:

1) artig
2) frekk
3) periodevis full

Min ikke så veldig drømmedame er:

1) kjedelig
2) alltid edru
3) en strikkemaskin

Can you feel it?

2006-12-22T11:07:00.000+01:00

Jeg snakker selvsagt om at sola, min gode gode gode venn, har snudd og er på vei tilbake! Klokka 01.22 i natt fant sola ut at nok er nok. Så den 17. januar sees vi igjen.

Oppdatering av julenytt:

- jeg er ferdig med varetellinga i fra hælvette
- jeg ble vekket av en akevittfull mann i natt ("se kor artig, æ kan lyse telefonen i ansiktet ditt". Vedkommende (du veit hvem du er) skylder meg en STOR julegave. Ps: jeg veit hvor du bor)(hælvette!))
- jeg skal ut å kjøre 40 mil i morra i uværshælvette (hælvette!!)
- hallfest (en hallfest er egentlig det samme som en halv fest siden hall festen foregår i en halv idrettshall). Hvem er det som spiller i år? Lauritz? (hallvete!!!)

Ja det e hælvettes varmt i hælvett!

Godbye jobb, hello freedom.

Et nødsignal fra nord. Bip... bip.... bip.....

2006-12-19T14:01:00.000+01:00

Siden jeg er på arbeid døgnet rundt for tida, har jeg hørt gjennom alle nedlastede stand up show som jeg kan komme på. Opp til flere ganger. Jeg har pløyd gjennom x antall timer med min beste venn Bill Hicks, den gale Bananalady mannen Doug Stanhope, min helt David Cross, Ricky Gervais med venner og Dane Cook. FEED ME! Jeg trenger mer! Noen forslag???

Hæ, jul?

2006-12-18T15:40:00.000+01:00

Et typisk spørsmål som melder seg rett før jul, er nettopp "hæ, jul?". Siden jeg er en sur antijuleist, føler jeg meg ganske ensom i denne tida før jul. Jeg har nettopp hørt en laaaang enetale om hvor utrolig koschelig advendtstida er. Hva kan jeg si. Jula suger. Nissene er ekle, julemat vondt, Jesus driter jeg i, kjøpepress stinker osv.

Det som søkki søkki aller mest er at jeg er låst inne på jobb og har varetelling og må være på jobb ca 08-22 hver dag for å bli ferdig! ÆÆÆÆÆ! Min eneste trøst er at jeg ikke blir utsatt for jul.

Help. Me.

Dei kan ikkje taka nordljuset frå oss!

2006-12-08T13:03:00.000+01:00

Siden jeg bor i en "by" som kaller seg Nordlysbyen (på grunn av et eller annet om Norges første nordlysobservatorium. Who knows. Jeg gidder ikke sjekke), er alle avisopplsag om nordlyset obligatorisk lesning. Det store angsoppslaget i dagens Troms Folkeblad handler om at "Søringan tar nordlyset!". HA HAHAHHAHAHHAHHAA! Da lodde jeg godt gitt. Jeg ser det for meg, ei lita gammel nordnorsk kjærring som står nede i fjærsteinan å hytte mot den mørke himmelen: "no har dæm tatt nordlyset, ka blir det næste?". Bedjiiisøss. Er det forresten lov til å skrive "søring" i en avis?

Grillski: nå også nordlysforkjemper.

Pølsefest

2006-12-08T11:46:00.000+01:00

Min teori er at alle skoler har sin egen gærning og/eller uteligger. De fleste som har studert i Trondheim er smertelig klar over Sekkemannens påtrengende eksistens, for ikke å glemme den gale svensken (som tok inn radio rett inn i skallen), og sist men ikke minst; den skeivtrødde stinkador. Et herlig persongalleri.

Her på huset er det en dame som definivt er i den berømte evighetstudentkategorien. Det som kjennetegner slike personer er at de faller mellom alle stoler: de skulle egentlig vært innlagt, men drar heller rundt fra skole til skole og tar 30 grunnfag. Det i seg selv er egentlig imponerende, men helt ubrukelig. Men hei, hadde jeg fått en eller annen form for stønad, hadde sikkert jeg også studert resten av livet.

Nå roter jeg meg helt bort her. Poenget mitt var at denne galedamen var nettopp innom her (no place to run, no place to hide) med en pølse i brød i klypa. Og den ubeskrivelige ekle stanken av pølse fyllte rommet og jeg ble satt tilbake to år i tid. Da jobbet jeg på pølsepusherbule nummer 1: Narvesen. Traume o traume. Når jeg ser at Narvesen har pølsefest klarer jeg ikke å gå inn, det er noe med det hele som er så trist så trist. Alle står i kø og får nesten orgasme fordi de skal få kjøpe ei pølse til femten spenn. Gjerne med ALT. Å stå bak en slik disk med ostepølser med bacon fresende forran deg en hel arbeidsdag framkaller intet mindre enn rent hat og gjennomfettede brilleglass.

En gang sammenfallt 17. mai og pølsefest. Nasjonen Norge gikk nesten av henglsene, det samme gjorde jeg. Dagen før hadde jeg brukt seks timer av mitt liv til å sitte i et lydtett rom og alt jeg gjorde var å snurre bacon rundt ostepølser. De kommer nemlig ikke dit av seg selv.

Ps: jeg har deltatt tre ganger på Leiv Vidars pølseskole (og ja, jeg har diplom på det).

Konklusjonen min er at gærninger og pølser er en særdeles dårlig kombo.

Politisk korrekt. Moi?

2006-12-03T22:58:00.000+01:00

Jeg er så inderlig lei av å bli kalt politisk korrekt fordi jeg ikke er en samehater, noe som er helt normalt her i Finnmark. "Samene utnytter systemet, de raserer vidda, de får erstatning for alt" osv osv.

Jeg var på fest nå på fredag. Veldig hyggelig, men som vanlig kom det evinnelige samespørsmålet om. Jeg fatter ikke at man som finnmarking kan føle en så sterk uvilje mot det samiske. Og at når sånne teite tilflyttere som meg (som selv om jeg er nordfra selv tydeligvis ikke skjønner en dritt) ikke hisser seg opp over samenes (man skulle tro det gjaldt alle samer i hele verden. De fleste samer bor forøvrig i Oslo) livsførsel er det jeg som er en naiv dust. Jeg hører daglig nedsettende snakk om samer. "Ja han va nu en full fjellfinn osv.." Selvfølgelig gjelder ikke dette alle finnmarkinger, men akkurat nå velger jeg å generalisere, akkurat som de selv gjør om samer. Den "norske" befolkningen som har mest sameblod i seg er nettopp finnmarkingen. Også jeg har det (tror det var tippoldefar). De fleste jeg har snakket med om "samespørsmålet" er hysterisk opptatt av å ikke være samer.

Faen heller, det er ikke noe som er mer flaut enn å være rasist. Om det at jeg ikke er det gjør meg til "politisk korrekt", så er jeg vel det da.

Det er offisielt

2006-11-29T22:38:00.000+01:00

Den 25. november var det slutt på morroa. Da var sola offisielt borte og den kommer ikke tilbake før 17. januar. Det sorte hullet begynner å bli påtrengende sort allerede nå (det har jo vært mørkt en stund).

Mørkt når man står opp, mørkt når man kommer hjem.

Jeg synes ikke det er ille i seg selv med mørketid, men man blir så helvettes trøtt! Det er rett og slett et helvette å komme seg opp om morran. Men det er det egentlig uansett.

Men det aller beste med mørketida er når sola kommer tilbake! For de som ikke har opplevd det, er det en rus den første tida. Da jeg og Polarprinsessa gikk på videregående, pleide vi å skulke når sola kom tilbake, satt ute i kulda, smugrøyka og så på sola. Glory days.

Det nærmer seg jul igjen. Jeg lover å ta bilde av verdens sykeste juletre som selvsagt befinner seg inne i Alta storsenter. Ja ja, smaken er som baken osv. Smaken er i baken spør du meg.

Finnmarksestetikk

2006-11-28T19:39:00.000+01:00

Siden det er min plikt å rapportere fra Bossekop får dere her et eksempel på hvordan vindusdekorasjon kan gjøres. Hipt og fresht ja.

Yo Fro, kom inn på kaffe!

2006-11-26T13:07:00.000+01:00

Jeg og Tommy bor i et dyrt lite kott staselig plassert midt på Bossekop torg. Vi bor i tredje og har godt innsyn til alle næringsbyggene som er rundt oss. Etter at vi møblerte om i vår har vi fått en ny hobby: nemlig å følge med på hvem som er på jobb i bygget tvers over "gata". Først var det ei blond stressa dame som satt der natt og dag. Nå har tydeligvis denne dama ansatt Altas eneste mann med afro. Bare det er stort i seg selv. Hva de driver med har vi ikke funnet ut enda (det er sikkert en smal sak, men vi velger å leve i uvisse. Bedre slik).

Uansett, "The Fro" som vi kaller han, sitter der natt og dag! Han er blitt en kjent og kjær følgesvenn. Han sitter forran sin dataskjerm når jeg står opp, når jeg legger meg, på søndagsmorran, lørdagskveld. Imponerende. Jeg skal aldri klage over at jeg jobber mye overtid.

Yo Fro, kom på kaffe da vel!

Hvorfor er jeg forelska i Tony Soprano?

2006-11-25T23:56:00.000+01:00

En mafioso som går til psykolog med et ikke akkurat sunt (følelses) liv. But he is just so cute!

Jeg har etter flere år som blodfan, bestemt meg for å se alle sesongene i rekkefølge. Er nå ferdig med sesong en, bare fem igjen.

Ekkel sak, men dette er den sanne historien om et samfunnskritisk nys

2006-11-23T11:50:00.000+01:00

Som dere vet er en av mine oppgaver på denne jord å motarbeide FrP. Dere begynner sikkert å bli lei denne leksa fra meg, men i dag skjedde et metafysisk under: til og med nesen min vil kommentere hva den synes om nevnte parti.

Scenario:

På jobb som bokpusher.

Egentlig er det vinter i Finnmark (jeg bor nesten på Nordpolen, men her er det ingen snø og 3 pluss), og med vinter kommer også forkjølelse. De som har vært i mitt nærvær når jeg nyser har fått erfare at jeg ikke nyser søtt og ladylike, her i gården kommer nysene totalt uforberedt og det føles som om hjernen min blåses ut. Dette vil sikkert noen si seg enig i, men jeg hører som vanlig ikke på det øret.

Altså. Jeg sitter å taster ned et eller annet bokaktig når det helt store skjer. Jeg nyser helt ukontrollerbart og snur meg i ren refleks bort fra dataskjermen (tåler dere ikke snørr, er det her dere slutter å lese). Dette medfører at mine indre organer pluss litt snørr slynges ut i lufta. Og en liten snørrklatt lander på forsiden av den nye biografien om Siv Jensen. Stakkars Siv som smiler troskyldig mot meg med dirrende snørr som sakte rant fra panneregionen. Jeg hadde til og med satt boka nederst innerst slik at ingen skulle kjøpe den.

Jeg målte avstanden: 4 meter.

Samfunnskritikk på sitt mest nasale.

The Wave

2006-11-20T13:19:00.000+01:00

I det siste har jeg lagt merke til at jeg i økende grad har ytret frasen "ungdommen no til dags" i fullt alvor. Dette er helt klart et tegn på fremskreden gamlisfæra. I og med at det faktisk begynner å bli en stund siden jeg var fjortis (takk Gud/Allah/Jesus/Buddha osv. for det), er jeg strengt tatt berettiget til å snakke som en pensjonist. Selv om det er ca 35 år til jeg blir nettopp det, vil jeg stille et spørsmål til "ungdommen no til dags": ser dere fortsatt på "The Wave"? Og siterer med hevet knyttneve "Strength through discipline, strength through community, strength through action!"?

Tvi for å være han rødhårete.

Bossekop city

2006-11-13T23:10:00.000+01:00

Endelig! Bossekopmarkedet! Detta har vi venta på! En heil lørdag besto av å loke fram og tilbake utafor husnovva. Sjekke ut masse heftig samestæsj, pølser i alle varianta, rein i alle varianta (ka med tørka reinhjerte?). Hårshow ("dokker må ikke se på klean!") osv. Herlig. Her er frøken Elisabeta (og Kjetil) med hua av kje, Thomas med Kjetil si kvitrev/rein-hua. Vorspielet etterpå var selvsagt en singstarorgie som dokker ser på Larsern. Phu. Som dere ser går det villt for seg i Alta.

Det e lenge til våren kjem.

Newsflash: Åge'n til Alta

2006-11-09T09:25:00.000+01:00

I Norge finnes det bare en Åge; nemlig Åge'n. Selveste urtrønderen kommer til Alta 15. desember med bandet sitt Sambandet. Som dere vet elsker jeg trøndere (til alle bergensere: det er faktisk mulig) og da er man også programforpliktet til å elske Åge'n. Sist jeg var på konsert med Åge'n var jeg ca ti år i Sørreisahallen. Lett hoderegning tilsier at dette er 20 år siden (+-). Jeg og Åge skal altså møtes igjen. Æ glær mæ!

Nanook of the North

2006-11-08T19:28:00.000+01:00

Som dere ser har vi blitt ivrige turgåere. Noe må man ta seg til.

Kombinert med kamera blir det riktig så artig.

Det første bildet er Bossekop torg der det lades opp til det årlige Bossekopmarkedet. I år som i fjor blir det purpur og gull, masse samisk stæsj, sukkerspinn og moteshow. Ellers skjer det fint lite og ittjno i Alta for tida. Budsjett, budsjett og atter budsjett. Gjesp.

Barbarapappa på tur

2006-11-04T16:58:00.000+01:00

Kjærlighet fra Barbarapappa og meg. På en helt ordinær lørdag.

Vinter

2006-11-04T00:10:00.000+01:00

Har helt glemt av å blogge. Det store sorte hullet (også kjent som mørketid) har kommet å tatt meg. Å bo i et sort hull er helt ok, men en ting er jævlig: å stå ute klokka åtte om morgenen (som vanlig for seint ute) med ei skrape i den ene hånda og en kost i den andre. For ikke å glemme min vinterbekledning som ligner mer og mer på en femårings. Kjenner at da angrer jeg litt. Men det går fort over når jeg ser det deilige lyset i "blåtimen". Jeg vet jeg dynger på med Nord-Norge klisjeer, men det er vanskelig å ikke la seg påvirke!

Hadde helt glemt av hvor deilig det er med vinter. Snø og kaldt. Daglige kuldesjokk er bra for moralen. Sikkert endel som ikke er enig med meg her, men en ting som er bra med å bo i Norge er jo nettopp at man har årstider. 31 år gammel og hjernen min har allerede tatt til seg pensjonistsyssel nummer en: tenke på været. Tror bare man blir ekstremt opptatt av det når man bor i Finnmark.

Årets vintermote på Bossekop er:

- vintage selskinnsko (uten store våte selungeøyne). Forhåpentligvis blir jeg ikke harpunert. Sorry WWF. Neste gang jeg ser en sel (skjer hele tiden) skal jeg ikke kaste stein på den.

- vintage bieksu (finsk style).

- to tette og ei svær hette

- tøva votter (vindresistanse)

- rød nese

Forresten. Årets happening her på Bossekop, det årlige markedet er neste helg. I år skal det dokumenteres ned til minste detalj. Og jeg skal kjøpe meg skaller. Med kartanka inni. Etno Jenny= etno Grillski.

Blå

2006-10-19T20:53:00.000+02:00

Nå er det få dager igjen til jeg skal på "blåtur" med jobben. Jeg har aldri vært med på noe sånt før (bortsett fra en lite vellykket fyll på et fjell med Narvesen som heldigvis tok bare noen få timer. Standaren ble egentlig satt da maten kom på bordet. Personen vis a vis meg spydde på seg selv. Senere toppet det hele seg da alle (borsett fra rebellen Grillski) sto oppe på stolene og sang narvesensangen. Sånn gikk den: første gang jeg så deg var på na na na na Narvesen).

Forrige gang hadde jobben vært på spa i Sverige og før det på Kiel-ferga. Tre dager med jobben - 24-7? Her skal/må det drekkas.

Jeg kommer selvsagt tilbake med en fyldig reiseskildring.

Høst

2006-10-15T14:36:00.000+02:00

Kald kald høst.

Oh la la

2006-10-15T14:15:00.000+02:00

Vinteren er rett rundt hjørnet, den nærmer seg faretruende for hver dag. Heldigvis har den glade franske kokken Eva beæret oss med et besøk. Slik varmer i høstmørket. I tillegg var Elisabet, Inga og Thomas der. Det er ikke hver dag vi får servert flambert andebryst på Bossekop! Nam nam.

Katt. Igjen.

2006-10-08T10:43:00.000+02:00

Som dere sikkert har skjønt har jeg noe anstrengt forhold til katter. Min gode venn Biotechnut har også observert dette, og har vært så vennlig å sende meg en link til det nye store innenfor moderne dukkemakeri. Den godeste Crazy Cat Lady Action Figure er noe alle bør unne seg. Reklamen sier: It starts innocently enough... You find a little kitten on your doorstep and "rescue" it. Then, somehow, another cat comes along, and you take that one in, too. Then another. And another. Before long, you look in the mirror and... OH MY GOD!!! You're a Crazy Cat Lady!!!!

En sterk tankevekker.

Full integrasjon

2006-10-07T10:58:00.000+02:00

Etter å ha vært ute i går og spist med hockeysveisdamene fra jobben, innså jeg at jeg er i ferd med å bli integrert i Alta. OMG. Det har faktisk gått så langt som at jeg kan si at jeg trives i Alta. Ingen som så den komme gitt. aller minst jeg selv. Hvorfor er Alta bra?

1) Natur

2) Gale finnmarkinga (sjøl om dem stemme FrP)

3) Været

4) Alta Filmklubb

5) Gode naboa

6) "Kort" vei til Tromsø

7) Kjærleiken blomstre

8) Fint lite å bruke penga på

Så folkens, kom å prøv Alta. Flytt opp nord. Finn din indre same og kom til meg.

Bildet er forresten T-Bone på Lathari i høst. Fint sjø.

Nærmiljøet

2006-10-01T21:09:00.000+02:00

Bossekop by night.

Egotripp

2006-09-30T23:17:00.000+02:00

Her er faktisk en aldri så liten bevisbyrde. Jeg har utrolig nok et helt hovedfag i film og nærmere bestemt i kultfilm. For mange høres det ut som et tegneseriefag (okei, jeg innrømmer at det føltes litt rart i begynnelsen å få vektall for å se på film). Selv om oppgaven min er i BIBSYS, er det vel få som faktisk tenker at "gu så spennanes, detta må je vite mer om". Derfor skal jeg tvinge mine faste lesere til å lese det jeg sa på en svett halvtime for et par år siden. Les og gråt!

Min hovedfagsoppgave heter ”Kultfilm som fenomen – mellom film, publikum og teknologi” og oppgavens overordnede problemstilling er hva kultfilmfenomenet er og hvordan det framstår i dagens medieverden. Gjennom å analysere fenomenet på et tekstuelt plan, gjennom egne observasjoner og intervjuer med ekstremt dedikerte filmentusiaster, samt ved å analysere internettfenomenet The Blair Witch Project (Myrick og Sánchez: 1999) mente jeg å se en endring i fenomenets rammer som starter ved videorevolusjonen på slutten av 1970-tallet og viderebringes med de nye teknologiene som får fotfeste fra ca. midten av 1990-tallet. Min tese er at med ny teknologi endres vilkårene for den tradisjonelle oppfatningen av kultfilm som fenomen.

Før jeg begynte å forske på kultfilmfenomenet, hadde jeg klare formeninger om hva en kultfilm var. Der jeg så på kultfilm som en egen type sjanger, var det teori på området som sa noe annet. Kultfilm blir av flere oppfattet som en kompleks filmopplevelse der mange elementer spiller inn. Kultfilm var noe annet enn en ordinær sjangerfilm, og med dette utgangspunktet måtte jeg gjøre mine egne avveininger og undersøkelser for å best kunne beskrive fenomenet.

Denne prøveforelesningen er lagt opp etter gangen i oppgaven, og jeg vil etter en kort historisk introduksjon konsentrere meg om oppgavens tre hoveddeler, med vektlegging på ny teknologi og hvordan jeg mener dette har påvirket kultfilm som fenomen og en liten gruppe filmentusiaster.

En kort introduksjon til kultfilmens historie

Ordet kult ikke er oppfunnet i 1970-årene for å betegne en filmkultur, men dukker første gang opp allerede i tittelen på Siegfried Kracauers essay ”Kult der Zerstreuung” i 1926. Kracauer brukte ordet for å beskrive hva som skjedde i de store kinoene i Berlin der massene ”atspredte” seg. En annen som var tidlig ute med å sette ordet kult i sammenheng med film, var den amerikanske filmkritikeren Harry Allan Potamkin som på begynnelsen av 1930-tallet brukte ordet for å beskrive den film som ble elsket og dyrket, både i store og små kinoer. I følge Potamkin var Paris det første sted for kultister, og den filmen som var de små kinoenes kultfilm nummer en var Das Kabinet des Doktor Caligari (Wiene: 1920). Også amerikansk film, og Charlie Chaplins filmer i særdeleshet, ble dyrket av det brede parisiske publikum. Det som skiller Potamkins bruk av ”kult” fra senere bruk av ordet, er at han karakteriserer mainstreampublikummet som kultister, altså en populistisk kult; et fanpublikum som har glemt hodet hjemme.

Seinere fikk begrepet kult stor utbredelse i USA fra midten av 1970-tallet og ble først og fremst brukt til å beskrive et helt spesifikt amerikansk storbyfenomen; nemlig midnattsfilmvisninger av film som aldri hadde sirkulert i det vanlige distribusjonskretsløpet, og som i de fleste tilfeller aldri ville gjøre det heller. Kultfilm som begrep avløste en alternativ undergrunnskultur fra 1960-tallet som kan beskrives som ”Underground Movies”. Disse undergrunnsfilmene representerte alle former for avantgardefilm eller eksperimentell film.

Det er en ny interesse som oppstår rundt film på 1960-tallet. Dette forklares med at før 1960-tallet var film på langt nær så tilgjengelig som den ble senere. Filmruller ble vist om og om igjen til de så og si falt fra hverandre. Bare et lite antall filmer ble kopiert opp i flere eksemplarer, og mye tyder på at filmselskapenes holdning var at de ikke brydde seg, så lenge filmen hadde mistet sin kommersielle verdi.

Denne nye opptattheten av film kan forklares med den tilgjengeligheten som oppsto da filmer ble vist på TV, i tillegg til en radikal holdningsendring i forhold til populærkulturen. Det nye var nå at man kunne se film etter film hjemme i sin egen stue og dermed få et annet forhold til film enn de som før kun hadde muligheten til å se film på kino.

I USA tilpasset Hollywoodstudioene seg TV-mediet og utnyttet det faktum at TV-selskapene trengte enorme mengder stoff å fylle opp programflaten med. På tidlig 1950-tall besto omtrent en tredjedel av kringkastet materiale av gamle filmer, flesteparten såkalte ”b-filmer”. I 1955 begynte de store filmstudioene å selge TV-rettighetene til deres egne filmarkiv.

TV ødela det å gå på kino som en masseaktivitet samtidig som det forsterket mulighetene for filmfetisjisme og rituelle visninger. TV-apparatet ble minnenes egen hjemmekino der nøkkelfilmer ble vist om og om igjen.

Tidlig på 1960-tallet var det en bølge av ungdommelig, post-TV-entusiasme for film generelt som begynte å omskape den kanoniske amerikanske filmsmaken. Denne typen lidenskapelig filminteresse som skylte over landet var noe helt annet enn de studiosponsete ”kultene” som fulgte stjerner som Greta Garbo, Clark Gable, Sonja Hennie osv. Det var et samfunn med store kulturelle forandringer som løste opp de moralske tvangstrøyene som hadde preget både amerikansk samfunn og den tradisjonelle Hollywoodfilmen. Også TV som institusjon hadde effektivt gitt det å gå på kino mindre status.

På midten av 1960-tallet ble det vanlig med filmspørreleker ved skoler i USA, og i miljøet rundt Harvard ble det startet en egen Humphrey Bogart-kult. French og French mener denne perioden på 1960-tallet koker ned til at den ”gammeldagse”, og ikke for velinformerte, kinogjenger ble byttet ut med en ny figur; ”the movie buff”. En figur besatt av film, med leksikalske kunnskaper om temaet. Disse såkalte ”movie buffs” så film, skrev om film og lagde også faktisk film. Inspirert av fransk nybølge-film, begynte unge amerikanske filmskapere å putte inn referanser til gamle filmer i sine egne.

Mark Jancovich beskriver miljøet der kultfilmpublikummet oppsto i dit hen at kunstkinoen i USA i seg selv ikke var et produkt av en avvisning av det kommersielle, men at dette miljøet oppsto av nødvendighet. På slutten av 1940- og på begynnelsen av 1950-tallet, da publikummet begynte å svikte kinoene, gjorde mange ordinære kinoer seg om til kunstkinoer for å unngå nedleggelse. Disse kinoenes publikum var ikke bare klassebasert, men også geografisk eksklusive. Med det menes det at før 1950-tallet var 40 % av alle kinoer i New York kunstkinoer, og at 60 % av det nasjonale utbyttet fra den typiske kunstkinoen kom fra Manhattan alene. Selv om kunstkinomarkedet var et spesialisert marked, var kunstfilmkretsløpet lønnsomt, og ble utropt som den største nyheten innenfor filmvisning. På dette tidspunkt var det utenlandske filmer som dominerte programmene.

Kunstkinoen fortsatte å blomstre gjennom 1950- og 1960-tallet, men dette ble komplettert med en annen utvikling; repertoarkinoens oppkomst. Om kunstkinoen hadde klart å definere film som en kunstform, ble college-filmfellesskap dannet for å vise gamle klassikere på nytt. I 1960 eksisterte det 250 slike filmfellesskap, og mange av disse konverterte til repertoarkinoer i løpet av 1960-tallet. Kultfilmen er ikke utviklet i opposisjon til det kommersielle eller akademia, men vokste ut fra en rekke økonomiske og intellektuelle utviklinger i etterkrigstida, en prosess som skapte et selektivt filmmarked definert ut fra sin antatte annerledeshet i forhold til den kommersielle mainstreamkinoen.

Kult/kultus og introduksjon av kultfilmteori
Det som er mest problematisk ved å prøve å beskrive kultfilmens historiske utvikling, er at de fleste teoretikere velger å ikke definere kultfilmen klart og entydig. Ordet ”kult” eller ”kultus” (fra latin; dyrking) betyr i seg selv en gudstjeneste, gudsdyrkelse; samnavn på alle de handlinger og seremonier som religionen framtrer i; dyrkelse, tilbedelse. Ordet kult i sin opprinnelige religiøse sammenheng, er altså et system av riter og seremonier som gjentas om og om igjen.

Oppsummering

Mitt mål for denne oppgaven har vært å undersøke fenomenet kultfilm, hva det har vært, og hvordan det framstår i dagens medieverden. Jeg har sirklet inn og drøftet kultfilmfenomenet gjennom fokus på filmtekstens betydning, kultfilm som subkultur og betydningen av ny teknologi.

Den historiske begrunnelsen for kultfilmen ligger i et filmmiljø som oppsto rundt midnattsvisningene der filmer som var vanskelig å plassere i et ordinært filmkretsløp fikk sin visningsarena og dedikerte publikum. Det største forklaringsproblemet med kultfilmfenomenet er at det ikke er bare en type film som dominerer. Filmer som får prefikset ”kult” er fra flere forskjellige ordinære sjangrer, men har likevel kvaliteter som gjør at de appellerer til publikum på en måte som ikke lar seg analysere ved bruk av tradisjonell sjangerkritikk. Publikums rolle er av avgjørende betydning, men er likevel ikke 100 prosent definerende.

Filmtekstens betydning

Filmtekstens rolle

Hvilken rolle spiller filmtekstens betydning innenfor kultfilm i følge Telotte, Jerslev og Grant? Jeg har gjennom denne teoretiske gjennomgangen prøvd å vise at filmtekstens rolle ikke er enkel å plassere innenfor kultfilmen som fenomen. De tre teoriene jeg har tatt for meg sier mye av det samme, men ulikhetene ligger i nettopp filmtekstens status.

Telotte legger vekt på tematiske normbrudd og visningspraksis innenfor midnattsfilmen, men problematiserer ikke den klassiske Hollywood filmen på samme måte. Tematikk er viktig, men ikke på samme måte som i midnattsfilmen. På sett og vis gjør midnattsfilmens rammer det enklere for Telotte å beskrive filmtekstens status i kultfilmen, men vanskeliggjør det når han prøver å forklare den klassiske kultfilmen. Hva er det med klassisk kultfilm som gjør den til kultfilm? Er det visningstidspunktet? Tema? Estetikk? Filmstjerneikoner? Oppfyller den klassiske kultfilmen de samme normbrudd som midnattsfilmen? Disse spørsmålene gir ikke Telotte noen konkrete svar på.

Både midnattsfilmen og den klassiske kultfilmen skal frambringe de samme følelsene hos seeren. Forskjellen rent overfladisk mellom disse to typer filmer er åpenbar; den klassiske kultfilmen stammer som regel fra Hollywoods gullalder og er ofte filmer med et stort produksjonsapparat og studio i ryggen. Midnattsfilmen blir beskrevet som billige produksjoner som kvalitetsmessig ikke er på topp, med grensekryssende tematikk. Det er vanskelig å se hvordan så ulike filmer skal gi seeren den samme kultfilmopplevelsen om ikke selve filmteksten også spiller en sentral rolle.

Jerslev beskriver kultfilmen som en flytende størrelse, og peker på at en midnattsfilm kan være en kultfilm, men ikke nødvendigvis er det. Selv om kultfilm blir beskrevet som en flytende størrelse, mener likevel Jerslev at det eksisterer tre forskjellige typer kultfilm. En historisk kultfilm er de filmhistoriske perlene som av og til vises på kino. Midnattskulten er forskjellige avarter omkring filmkulturens ”dårlige smak” og oftest en videokult. Dette er en kategori som defineres ut i fra ”bad is good”-prinsippet og har hentet navnet fra det Telotte kaller midnattsfilmen. For Jerslev er dette filmer som spiller på en bestemt måte å se film på. Gjennom å se såkalte ”dårlige” filmer på en ironisk måte oppnår filmen prefikset ”kult”. Den siste kategorien er nåtidig kommersiell kult. Selv om filmene som faller inn under Jerslevs kategorisering kan være meget forskjellige i stil og innhold, gjør hun som Telotte en sammenstilling, og kaller den opplevelsen disse filmene gir publikum for en kulturell en. Denne opplevelsen er selve kjernen i det Jerslev mener skiller kultfilmer fra andre filmer.

Hva er det i denne opplevelsen som oppleves som felles? Kultfilmer deler en felles dyp struktur hevder Grant. Gleden ved å repetere opplevelsen, og gjennom dette også kunne være i stand til å identifisere intertekstuelle elementer, er betegnende på den felles opplevelsen som binder kultfilmpublikummet sammen til et fellesskap.

Hvilke filmer har et kultpotensial? Filmer kan bli dyrket på samme måte som kultfilmer. Et eksempel kan være at fem stykker møtes hver fredag for å se filmen Dirty Dancing (Ardolino: 1987). De ser filmen gjentatte ganger og kan lange passasjer av filmen utenat, og bruker filmens sitater i dagligtalen med andre som er like opptatt av den. Hvorfor blir ikke denne filmen karakterisert som en kultfilm? Hva er det med denne filmteksten som gjør at den ikke har de kvalitetene som skal til?

Telotte, Jerslev og Grant gir oss sammen et bilde på hvilke filmtekster som kan bli kultfilmer. Selv om filmene overfladisk sett er ulike, må det være noe i teksten som gjør at publikums opplevelse av filmen har likhetstrekk. Ikonfigurer, nostalgisk nytelse, grensekryssende temaer, ”gode dårlige” filmer og ny kommersiell kult blir det Grant kaller for kultfilmens overskridende kvaliteter. Ingen filmer kan være kultfilmer i det øyeblikket de blir satt opp på kino; publikums rolle i prosessen er helt klar i følge de omtalte teoretikerne. Publikum bestemmer hva som blir en kultfilm.

I kapittel 2 så jeg på ulike filmfaglige tilnærminger til filmtekstens betydning i kultfilmen. Den teorien jeg brukte for å plassere filmtekstens betydning var Telottes adopsjon av supertekstbegrepet, Jerslevs fokus på kultfilm som kulturell opplevelse og kultfilmens åpne tematikk og estetikk; og til slutt Grants teori om overskridelse. Både Telotte og Jerslev har skrevet sine arbeider før DVD- og internettrevolusjonen, og før videoen hadde fått sterkt fotfeste og blitt allemannseie. Telotte problematiserer ikke en eventuell videokult, mens Jerslev tilnærmer seg dette ved å beskrive midnattskulten som primært en videokult. Det Jerslev kaller en historisk kult er i første omgang en videokult, men også reprisekino.

Det lar seg ikke gjøre presist å bestemme hvilken betydning filmteksten har, men om jeg støtter meg til Grants overskridelsesbegrep (som langt på vei både Telotte og Jerslev også vil kunne slutte seg til), mener jeg å se en utvikling til en mer ekstrem form for overskridelse i filmteksten. Den såkalte midnattsfilmen hadde element av slike overskridende kvaliteter, men eksisterer midnattsfilmen i fortsatt? Siden kulten oppsto rundt kinolokalet, hvor står kultfilmen nå? Det Grant kaller overskridende er vanskeligere å få øye på i dagens filmkultur, som stadig tøyer grensene for hva som er tillatt. I dag er det mye som skal til for å sjokkere de media vante seerne, og dette kan få enda større utslag innenfor kultfilmen da den allerede i utgangspunktet har overskridende kvaliteter.

Om vi for eksempel tenker oss Norge i dag; hvilke muligheter har man for å se film på lerret utenom ordinær kino og filmklubb/cinematek? Veldig få, utenom spesielle ”happenings” som for eksempel utendørskino og lignende. Kulten rundt midnattsfilmen har fått et mer marginalt område å utøve seg på. Midnattskulten eksisterer enda i det store leie og kjøpefilmmarkedet, og er fremdeles sentrert rundt ”gode dårlige” filmer.

Informantene poengterer alle sin allsidige filmsmak, men har likevel særinteresser som beveger seg utenfor det som kan kalles allmenn god smak. Spesielt informant 2 er opptatt av subsjangrer og har et meget smalt hovedinteressefelt. I denne motsatsen til den ”gode” smak blir fellesskapet sterkere, og ”kultisten” går til mer ytterliggående filmuttrykk der de overskridende kvalitetene er tilstedeværende.

I 1993 tilføyde Anne Jerslev kategorien kommersiell kult: filmer som først har vært ordinær kinofilm, men som relativt kort tid etterpå har dukket opp som weekend-midnattsfilm. En parallell til disse filmene er mainstreamfilmer som tar opp kontroversielle temaer og dermed øker takhøyden for hva som er tillatt innenfor filmmediet. Det at filmer som Being John Malkovich (Jonze: 1999), Fight Club (Fincher: 1999) og Memento (Nolan: 1999) alle ble nominert til Oscar viser at filmer med spesiell form og tema har fått en bredere appell hos massepublikummet.

Kultfilm og publikum

Kan man skille et kultfilmpublikum fra et annet publikum? Kan man i dag, med internasjonale kjempesuksesser definere filmseeren på forskjellige måter? Innen subkulturbegrepet, rent sosiologisk sett, er det en underkultur som må være merkbart forskjellig fra den kulturen den springer ut ifra. For å illustrere dette har jeg laget en figur:

Her skulle det jammen ta vært en figur gitt.

Figur 1:
Samfunnet/ et større fellesskap/den allmenne aktivitet/massekulturen
Å gå på en ordinær filmvisning, se film i en ordinær setting
Organisert ”subkultur”
Filmklubb og lignende aktiviteter som krever medlemskap
Uorganisert, men identifiserbar subkultur?
Fellesskap rundt visse filmer; på internett, hjemmekino, andre uorganiserte arenaer

I denne tabellen vil det å gå på en ordinær kinoforestilling være den allmenne kulturen, som kultfilm som subkultur er en underkultur av. Det som vil være mellom den ordinære måten å bruke/se film på er den organiserte delen, men som likevel har et snev av ”motkultur”: filmklubben. Det er få midnattsforestillinger igjen; og den når nå sitt publikum i filmklubber og i forbindelse med festivaler. Forskjellen på de midnattsforestillingene som Telotte beskriver og i en filmklubb, er at for å kunne delta på en filmklubbvisning (i Norge) må man være medlem av Norsk Filmklubbforbund. Gjennom dette medlemskapet tar man konsekvensen av sin filminteresse og oppsøker aktivt en organisert filmvisning med tilhørende miljø. Spørsmålet blir da om en organisert kultur kan være en subkultur, og om det å se på film på en spesiell måte sammen med andre som har samme interesse fortsatt kan være det.

Nyere teori på kultfilmområdet har bemerket at arenaene for å utøve synlig kultfilmsubkulturaktivitet er minsket. Grant mener for eksempel at hjemmekinoen er i ferd med å overta som visningspraksis for dagens kultfilm. For Telotte lå fokuset på den opplevelsen man fikk i en kinosal sammen med andre likesinnede, Jerslev ser på videokulten som den nye kultfilmutøvelsen, mens for Jancovich er kultfilmpublikummet på et vis ”eliten” som hever seg over den gjengse simple smak. Spørsmålet blir da som følger: er kultfilmen på vei ut av kinolokalet, hvor er det dagens kultfilmer har sin arena og sitt publikum? Dette er spørsmål jeg skal diskutere videre i neste del av oppgaven.

Med dagens internasjonale suksesser og underholdningsglobalisering, hvordan skiller man et kultfilmpublikum fra et annet publikum? I kapittel 3 ser jeg på publikum og kultfilm. Publikums rolle innenfor kultfilm er alfa og omega; ikke noe publikum, ikke noe kultfilm. Spesielt i eldre kultfilmteori er dette et sentralt punkt. En kultfilm kan ikke designes for å bli det, det er publikums rolle som kommer først, og definerer hva som er en slik type film. Er det så ”enkelt”? Oppstår kultfilmen i en kinosal der filmen, uavhengig av stil, form, innhold, distribusjon, markedsføring og lignende blir definert av publikum? Vet publikum når de ser en kultfilm og vil en seer skille en slik opplevelse fra andre filmopplevelser?

Telotte mener at kultfilm vekker et subkulturelt behov hos seeren, et behov for annerledeshet. Gjennom kultfilmen får vi anledning til å krysse grenser vi normalt ellers ikke gjør. Jerslev mener at det som betegner kultfilmaktiviteten er gjentakelsen av seansen, og at gjennom repetisjonen knytter man bånd til de man ser filmen sammen med. Dette fellesskapet er identifiserbart annerledes enn det å gå på en ordinær kinoforestilling. Opplevelsen blir dermed et karakteriserende trekk ved kultfilmen – det er fellesskapsfølelsen som oppstår når man sammen krysser grenser som gjør at man kan skille den fra andre filmopplevelser.

En subkultur må være merkbart annerledes enn den kulturen den springer ut fra. Det må være en synlig annerledes kultur. Etter filmen som av flere blir regnet som den første og originale kultfilmen; The Rocky Horror Picture Show (1975), har fenomenet blitt klart for filmdistributører og andre ledd som påvirker en films kretsløp. Å gi en film merkelappen ”kult”, kan ha blitt en måte å definere en bestemt type film som skal appellere til en bestemt type publikumsmasse.

Som subkultur har medlemmene behov for å definere seg som forskjellig fra den kulturen de springer ut ifra. Hvem er publikummet til en kultfilm, og hvordan kan en slik gruppe eventuelt kartlegges utenfor kinosalen? Hva kommer først i dag, filmen eller publikum? Om vi tenker oss at i dag har kultistene fått byttet ut midnattsvisninger med internett og små sosiale nettverk som ser de samme filmene med, hvordan kan disse defineres som subkulturer? Da kinoen var hovedarenaen der kultfilm som fenomen utspilte seg, var det også en subkultur som var synlig og merkbar annerledes. Hva er det som skal definere kultfilmen som eventuell subkultur? Hvordan kan man i dagens filmverden differensiere kultfilmpublikummet fra andre?

Et mulig svar på dette er Mark Jancovich sin teori om kultfilmpublikummet. For å føle seg eksklusive og annerledes, definerer de seg som motsats til hovedstrømspublikummet og dermed oppnår de en aura av originalitet og egenhet. Samtidig ser vi at informantene er forsiktige med å definere seg selv slik. Selv om de har særinteresser, vil de for all del ikke framstå som snevre og nerdete; de er ”sofistikerte” filmentusiaster.

Jeg mener at i vår tid, da individualitet settes meget høyt og medieindustrien prøver å appellere til oss som unike individer, selv om det er masseproduserte varer som omsettes, blir prefikset ”kult” til film fort en måte å guide kunden til å kjøpe det individuelle og eksklusive.

Kultfilm og ny teknologi
Er kultfilmen som fenomen og ”kultisten” påvirket av ny teknologi? Da TV var den eneste konkurrenten til kinoen, var det enklere å beskrive mer spesifikt hva kultfilm som fenomen var, fordi det som subkultur og fenomen var mer synlig stedbunden i en kinosal.

At det har skjedd en teknologisk revolusjon innenfor formidling av levende bilder og kommunikasjon kan det ikke være tvil om. Utviklingen fra kinoen, til levende bilder i stua via TV-skjermen og til den nærmest perfekte filmgjengivelse i et moderne hjemmekinoanlegg er enorm. Et skille i kultfilmen er mellom kinokulten og hjemmekulten som begynte med at man kunne se film på TV-apparatet sitt hjemme. Men seeren hadde ikke kontroll over hva som ble vist eller til hvilket tidspunkt og var prisgitt TV-selskapenes sendeskjema. Med introduksjonen av VHS ble muligheten til å leie og kjøpe film et alternativ for filmentusiaster, og VHS ble raskt et allemannseie. I vår del av verden er forskjellige avarter av filmavspillingsmaskiner å regne som et vanlig husholdningsapparat.

Min hypotese var som nevnt innledningsvis at ny teknologi har påvirket kultfilmen som fenomen og at TV, kabel-TV, satellitt-TV, VHS, laserdisk, DVD og internett alle er nettopp slik ny teknologi.

Vårt nye medielandskap

Det globale medielandskapet vi ser i dag er et høyst komplekst et. Forholdsvis nye mediekanaler som internett gjør det mulig å distribuere nesten all form for media i høy hastighet.

Film i dag er ikke en kunstform forbeholdt visning på kino og TV. Film er en massiv underholdningsindustri som også er tilgjengelig på andre områder.

Filmindustriens markedsrutiner ble påvirket av kabel og satellitt-TV, som kom på markedet ved slutten av 1970-tallet. Tallet på TV-kanaler økte stort og filmselskaper begynte å selge rettigheter til filmer til kabelselskaper. Kabelselskaper begynte også å finansiere filmproduksjoner og kjøpte rettigheter til filmer før de ble laget.

En annen nyvinning som ble meget avgjørende for filmmarkedet var videoens inntog. Sony introduserte Betamax videospiller i 1976 og Matsushita introduserte Video Home System (VHS) rett etterpå. Salget tok av på begynnelsen av 1980-tallet. Dette vakte bekymring innad i filmbransjen, men etter hvert viste det seg hvordan VHS ble en ny inntekstkilde; med utleie, rettigheter og distribusjon. Kabel-TV og videoutleie tok generelt over for andrevisning av en film på kino. Filmstudioene fikk også eldre film over på videokassett. Et annet element var at de store selskapene oppdaget at publikum var villig til å kjøpe kopi av filmene på video.

Enda en innovasjon var DVD (Digital Video Disc eller Digital Versatile Disc) i 1997. Nå kunne man se sin yndlingsfilm tilknyttet både TV og PC. Filmfans ble tiltrukket av DVD formatets mange muligheter; bonusmateriale som for eksempel trailere, voice-over-kommentarer, dokumentarer om selve filmen osv. Mulighetene synes uendelige.

”Globale subkulturer” blir brukt for å beskrive hvordan VHS, laserdisk, DVD og internett har påvirket kulturer omkring filmer eller berømtheter. De som før var isolerte og ulike fans ble nå et samfunn som kommuniserte med hverandre på en verdensomspennende skala.

Med videoen kom også piratkopiene. Det oppsto et illegalt marked for kjøp og salg av video. Dette markedet er i større grad blitt overtatt av piratkopierte DVD-plater; da disse er billigere å produsere og kopiere. Internett gjør det også enklere å distribuere film gratis. Ved siden av det illegale og det lovlige markedet for film på video, eksisterte det et gråsonemarked der fans av diverse sjangrer solgte og byttet kopier. Før videokassettens inntog var filmfans tvunget til å tråle kinoene, og sene TV-visninger etter akkurat sin film. Med videoen åpnet det seg nye muligheter, og ved hjelp av to videomaskiner kunne man kopiere og dele filmer med andre fans.

Det oppsto en fanzine-kultur der filmfans fikk utløp for sin interesse rundt visse filmer. Disse fanzinene ble distribuert gjennom post og på fansamlinger. På midten av 1990-tallet overtok internett for disse fanzinene. Nå kunne fans lage nettsider rundt sine favorittfilmer, og gjennom deltakelse på chat-rooms (”praterom”) hadde fans nå muligheten til å utveksle informasjon og spre budskapet om ”sine” filmer.

I 1993 var det 1.3 millioner brukere av internett – i 2000 hadde dette tallet økt til 300 millioner. Å bruke internett som reklame for film er i dag en vanlig, og opplagt, måte å gjøre det på. En av de første sidene som ble viet en film på internett, var siden til filmen Stargate (Emmerich: 1994) i 1994. Etter hvert kom flere sider til, og i begynnelsen var de fleste dedikert science fiction filmer. Filmstudioene begynte etter hvert å legge ut mer eksplisitt erotisk og voldelig materiale for å tiltrekke seg internettsurfere. Studioene skjønte raskt at den beste reklamen for en film var å gjøre internettsidene interaktive, og begynte å inkludere spill, filmsnutter, og linker til andre sider. I 2000 brukte studioene mellom 1 og 3 millioner dollar på en films nettside.

Filmsamleren og ny teknologi

En artikkel som omhandler den moderne filmentusiast, eller ”cinephile”, er skrevet av Barbara Klinger og heter ”The Contemporary Cinephile – Film Collecting in the Post-Video Era”. (Klinger 2001) Denne artikkelen tar for seg det å være en filmsamler og filmentusiast i videoens æra og omhandler filmsamlerfenomenet i USA.

Hjemmekinoen som husholdningsprodukt

Filmopplevelsen via en TV-skjerm er av flere teoretikere blitt beskrevet som et dårlig alternativ til den opplevelsen man kan få i en mørk kinosal. De siste utviklingene på hjemmekinomarkedet tilbyr en spennende utfordring til slike seiglivede antagelser.

Siden TV-apparatets ankomst, har teknologiske underholdningsinnovasjoner gjort det til hovedarena for filmvisning. Videorevolusjonen har alene resultert i at flere ser film hjemme enn på ordinær kino. Utviklingen av kabel-TV-filmkanaler, hjemmekinoanlegg, laserdisk, satellittoverføringssystemer og lignende har understreket og redefinert fjernsynets betydning som hovedarena for å se film. Denne nye teknologien har inspirert til nye filmkulturer i hjemmet. (Op. cit. ss. 132-133)

En hjemmekinokultur fremmer muligheten for at lidenskapen for filmen ikke er unormal i det hjemlige rom. Nye teknologiers tydelige tilstedeværelse i hjemmet, har skapt en mangfoldig flokk av engasjerte seere. En av de mest ivrige av disse, er seeren som samler film på video, laserdisk og andre formater, for å lage seg et mediebibliotek. Denne artikkelen er skrevet i 2001 og man kan anta at filmentusiaster også i tillegg eller er i ferd med å gå over til å samle på DVD. Den moderne filmsamleren representerer en hjemmeversjon av den klassiske kinofilmentusiasten og omfavner effekten som ny teknologi har hatt på filmmediet, og hvordan film er konsumert i hjemmet. Å undersøke filmsamlerfenomenet vil i følge Klinger hjelpe oss til å utforske filmens skjebne som privat eiendel.

Medieindustrien kontrollerer ikke samleraktiviteten, men spiller likevel en sentral rolle ved å inspirere til dens vekst som rutineaktivitet. Medieindustrien har også en dramatisk påvirkingskraft med hensyn til hvilke filmer det samles på.

Etter videoboomen på 1970-tallet, videreført med laserdisk og DVD, har seerens forhold til film forandret seg dramatisk. VHS gjorde at film ble et tilgjengelig medium på det viset at seeren nå kunne eie og betjene film i sitt eget hjem. Det som en gang var et medium man måtte oppsøke, eller ikke ha noen påvikningskraft over (på en TV-skjerm), kunne seeren nå bruke filmmediet på utallige måter; sette på pause, programmere hva en vil se på forhånd, spole fram og tilbake, velge visningstidspunkt osv. Via disse alternative brukermåtene kan tilskueren se en film gang på gang, og dermed oppnår filmen en uutslettelig plass i hverdagsrutinene. Som jeg tidligere har vært inne på i kapittel 2 og 3, lå nå mulighetene til å repetere filmteksten til stede. Filmen har blitt et husholdningsobjekt, og gjenstand for manipulasjon i den private sfære.

I tillegg til at film blir vist på kino, vises de også på TV via kabel, satellittkanaler, og på internett. Film er overalt i samfunnet, og film kan leies og kjøpes på forskjellige formater, fra video til CD–ROM. Film har blitt en del av hverdagslivet og dermed ikke bare fritidsrelatert. Filmen har blitt et nasjonalt (om USA) tidsfordriv, og en markedstrend er å kjøpe film heller enn å leie. Forbrukeren vil ikke bare se filmer; de vil kjøpe dem, ta dem med hjem og se dem igjen og igjen. Prisene på både hjemmekinoanlegg, og selve filmene, er blitt lavere, og dermed overkommelige for den gjennomsnittlige forbruker.

Den moderne filmsamler er ikke lenger en eksentrisk skikkelse; å samle på film har blitt demokratisert gjennom filmens tilgjengelighet på alle plan; både rent fysisk og ved lave priser. Medieindustrien har på sin side stimulert til denne filmsamleveksten gjennom deres ustoppelige forsøk på å finne nye markeder for sine produkter. Filmproduksjonsselskaper, selskaper som spesialiserer seg på hjemmekinoløsninger, video-, laserdisk- og DVD-leverandører, samt andre foretak, har eksplisitt sett seg ut filmsamlere som et nisjepublikum. Filmer blir markedsført som samleobjekter, noe som gjelder både ny og eldre film. Selv om filmsamlere representerer et spesialisert publikum, tilhører de ikke et homogent fellesskap. Denne samleraktiviteten består av alt fra de som kjøper et fåtall av deres favorittfilmer, til den mer ekstreme typen som samler systematisk for å skape et filmbibliotek. (Op. cit. ss. 133-136)

Artikkelen er skrevet før DVD som medium hadde slått helt igjennom som allemannseie, og hovedvekten av Klingers argumentasjon omhandler samlere av videokassetter og laserdisk, samt DVD som et gryende medium.

Samler og objekt

Å samle på film (eller andre objekt) er ikke bare en privat affære. Klinger beskriver hvordan akademiske klassifikasjoner, video- og laserdisk- (og nå også DVD) leverandører, samt medieindustrien griper inn i samlerprosessen. En samlers valg av objekt kan være formet av klassifikasjoner som ”klassikere”, ”rariteter” og andre salgbare merkelapper. En måte å gjøre dette på er å gi ut en film i en spesialversjon. En av forskjellene mellom film og bøker, er at filmer er masseproduserte, mens man kan få tak i førsteutgaver av bøker. Medieindustrien er klar over dette og prøver å appellere til samlerens behov for å føle seg eksklusiv og sjelden, ved å nummerere spesialutgivelser, ha med en time lengre av selve filmen på en ny utgivelse osv. Dette er en måte å skape en aura av eksklusivitet og sjeldenhet over et masseprodusert produkt. Å markedsføre utgivelser som spesialutgaver er en mulighet til å høyne filmens status, enten ved å utnytte potensialet i en allerede eksisterende kanon og klassiker, eller prøve å skape en ny ved å tilføye klassikermerkelappen. (Op. cit. s. 138)

Klinger mener medieindustrien marginaliserer tilbudet for å konstituere det ualminnelige og etterspurte medieobjekt. Måter å gjøre detter på er å kalle filmer for ”kult”, la filmer bli utsolgt, kalle de ikke-kommersielle eller la filmer kun være tilgjengelig via internett. Klinger antyder at filmsamlerens marked har funnet en måte å konstruere kategorier av autentisitet og sjeldenhet for masseproduserte filmartefakter.

Media prøver å appellere til samleren som en ”insider” i filmindustrien. ”Insideren” vet når filmer gies ut, hvilken kvalitet som kan forventes, har en enorm kunnskap om hva som foregår rundt spesielle filmer, og holder seg oppdatert via flere kanaler fra magasiner til internett. (Op. cit. s. 139)

Gleden ved å eie og anskaffe film

Gjennom det faktum at teknologiske nyinnvinninger og medieindustrien posisjonerer filmsamlerne som spesielle insidere, blir filmsamleren den nye ”filmkunstkjenneren”. Eiere av film som også er samlere, velger film ut fra teknisk kvalitet og andre kriterier, og organiserer dem så i et personlig system. Begge disse prosessene er uttrykk for gleden ved å erverve seg et objekt, og det påfølgende behaget involvert i å skape et hjemmelaget univers av filmatiske trofeer. Disse samlede masseproduserte objekter mister både sin historiske opprinnelse og sin offentlige status. Den historiske konteksten filmen en gang oppsto i overlever i ”reprisen”; filmens appell identifiseres og hjelper til med å selge den, akkurat som den inviterer seeren til å oppleve fortiden gjennom anskaffelsen. (Op. cit. s. 146)

Gleden ved å samle er ikke bare bundet opp til forbruker akten, men også til den sterke følelsen samleren har av å være kilden til det objekt hun eller han har anskaffet og organisert i et system. De samlede objektene referer til slutt til samleren som ”auteur”; en produsent av et tydelig og meningsfullt univers – et univers der de samlede objektene gir mening. Det er en logisk rekke mellom eiendom, lidenskap og selvreferensialitet som forklarer samlerens iver og den betydningsfulle posisjonen film som privat eiendel har oppnådd innenfor hjemmet.

Samlerens verden virker eksklusiv og personlig, men den er samtidig sterkt påvirket av medieindustridiskursen og ny teknologi. Forbruk generelt skaper en intens link mellom den private og den offentlige sfære. Medieindustrien tilbyr forbrukerne en intim retorikk gjennom for eksempel ekstramateriale der forbrukeren får tilgang til ”hemmeligheter”. Dette for å forsterke forbrukernes opplevelse av å eie et personifisert produkt. (Op. cit. s. 147)

Å tro at filmsamleren kun samler på film for å kunne se filmen gang på gang i sitt eget hjem, er, i følge Klinger, feil. Å samle på film er en nytelse på flere plan; ikke bare kan man se sine egne filmer når man ønsker det, men man oppnår også tilfredsstillelse gjennom å eie et objekt og ved å anskaffe det. Samlerens verden er sterkt påvirket av medieindustrien og ny teknologi. Medieindustrien appellerer til samleren som en insider, en person som har kunnskap.

Masseproduserte medieobjekter må appellere til samlerens ønske om eksklusivitet, og Klinger mener at for eksempel ”kult” og andre merkelapper er et forsøk på nettopp dette.

”The Blair Witch Project” som mediefenomen

The Blair Witch Project (1999) er en film, og et reklamefenomen, som demonstrerer krysningen mellom forskjellige medieformer som ble vanlig på 1990-tallet. Denne fiksjonsfilmen tar i bruk de samme virkemidlene som en dokumentarfilm. Filmen handler om en gjeng filmskolestudenter som trekker inn i skogen for å lage film om noen grufulle mord som ble begått der under påvirkning fra nettopp Blair-heksen. Filmen er unik i sin bruk av internett for å frambringe en opplevelse av at filmen var en ekte dokumentar, og ikke en fiksjonsfilm. Ett år før filmutgivelsen i 1999, hadde filmen fått en internettside som forandret seg hele tiden og hvis popularitet steg fram mot filmens utgivelse. Ved slutten av 1990-tallet hadde internettsider blitt en rutinemessig måte å reklamere for kommende filmer. (Sturken og Cartwright 2001: 184)

Internettsiden som omhandlet The Blair Witch Project (1999) var forskjellig fra andre samtidige nettsider som omhandlet film. Dette fordi den ikke avslørte sin egentlige status som reklameside, men hele tiden ble forandret og oppdatert med bakgrunn i myten om Blair-heksa. Produksjonsprosessen ble også jevnlig ”dokumentert”. Internettsiden opplevde en voldsom pågang. Også etter at filmen ble satt opp på ordinær kino, og bløffen avslørt, fortsatte meldinger å strømme inn for å forsvare sannhetsgehalten i historien og myten.

Distributører overvåket trafikken på internettsiden før filmutgivelsen. I utgangspunktet var det en billig ($35000) studentproduksjon, men fikk til slutt en stor lansering som endelig satte en stopper for mystifiseringen av filmprosjektet. Det er altså ikke mulig å si at dette kulturproduktet bare var en film; det er heller et komplekst sett av media som ble brukt for å skape en mediebegivenhet. (Op. cit. ss.184-185)

Artisan Entertainment bygde opp forventningene til filmen ved å lage en online-logg som behandlet den som et reelt fenomen, og ved å knapt nevne selve filmen. De fleste observatører forklarte filmens suksess med den kultinteressen som ble skapt av denne nettsiden. (Thompson og Bordwell 2003: 721)

I artikkelen ”I virkeligheden er det fiktion – The Blair Witch Project” (2003) av Helle Kannik Haastrup prøver også hun å forklare fenomenet. I 1997, da filmskaperne begynte på arbeidet med filmen, var det ingen filmselskaper som var interessert. I 1998 opprettet teamet bak filmen en nettside som skulle skape oppmerksomhet rundt prosjektet. På kort tid ble siden uhyre populær. I januar 1999 ble filmen kjøpt opp av distribusjonsselskapet Artisan, som arbeidet videre med den markedsføring som allerede var satt i gang. Ca. en måned før filmen hadde premiere på amerikanske kinoer hadde internettsiden hatt 1,2 millioner treff. Tre uker etter at filmen hadde hatt premiere hadde antallet treff økt til 63 millioner. Det var ikke noe nytt i det å bruke internett i markedsføringen av nye filmer, men de store selskapene brukte som regel nettsider som supplement til den ”egentlige” markedsføringen som foregikk på TV, i aviser, kinoreklame, talkshow-runder for skuespillere og lignende. Enhver film med respekt for seg selv har nå en offisiell hjemmeside, samt et par uoffisielle internettsteder og forum hvor filmen kan diskuteres.

En av forklaringene på hvorfor filmens nettside hadde så stor suksess, kan sees i sammenheng med at mytologien om Blair heksen var gjennomført iscenesatt. Den bevisste internettbruker kan nyte hvor godt siden var designet, både før og etter å ha sett filmen. (Op. cit. ss. 168-169)

Gjennomførte fantasiunivers har ofte bred appell i den absolutte mainstream og kan ta kommersiell kultkarakter. Dette gjelder for Star Wars-filmene (Lucas: 1977, 1980, 1983, 1999, 2002) filmene og Lord of the Rings trilogien (Jackson: 2001, 2002, 2003). I langt mindre målestokk drar The Blair Witch Project (1999) fordel av en lignende form for interesse, som i høy grad er drevet av spørsmålet om de tre studentene i virkeligheten er forsvunnet, og om det faktisk eksisterer en heks fra Blair. Filmen ble etterfulgt av en bok, et PC-spill og senere en oppfølger (Book of Shadows: Blair Witch 2, Berlinger: 2000). Det er også en tredje film på vei. (Op. cit. s. 169)

I The Blair Witch Project (1999) kobles filmens ubesvarte spørsmål opp til en hjemmeside på internett som byr på omfattende informasjonsmateriale. Den interaktive dimensjonen gir hver enkelt tilskuer mulighet til selv å undersøke både myten og de tre studentenes forsvinning, samt dele denne viten med andre fans i de tilknyttede nettforumer. Dette er et potensielt globalt nettfellesskap. Filmen legger, med sine mange løse tråder, og relativt åpne slutt, opp til at man som tilskuer gjerne vil vite mer. Fortroligheten og utbredelsen av internett er derfor en vesentlig forutsetning for filmens enorme gjennomslagskraft. Internetts potensial i forbindelse med filmlansering er ikke oppbrukt, men en gjentakelse av denne filmens strategi er nok ikke mulig; nyhetsverdien og overraskelsesmomentet vil ikke være det samme. (Ibid.)

I vår nye mediesituasjon er skillene mellom forskjellige mediekanaler vanskeligere å definere. Dette betyr blant annet at media har en mulighet til å være mindre sentraliserte. Også sub- og motkulturell bruk av media er med på å gjøre en forskjell, spesielt i en kompleks og mangfoldig verden der vi ikke lenger kan snakke om en enhetlig massekultur. Media er absolutt et mektig vesen og de påvirker vår tenkemåte. Samtidig ser vi at publikum i forskjellige kulturelle og nasjonale sammenhenger både motstår, gjør bruk av, og forvandler medietekster ikke bare på forbrukernivå, men som produsenter av nye tekster. Motsetningen mellom media som globale maktprodusenter og media som teknologier for lokal mening og bruk, eksisterer fordi medias status i samtidige kulturer er motsetningsfylte og blandete på akkurat dette viset. (Sturken og Cartwright 2001: 185-186)

I den lille boka som følger med DVD-utgivelsen av oppfølgerfilmen, skriver filmens regissør dette om den første filmen: The Blair Witch Project var et unikt kulturelt fenomen. Uansett om de så filmen eller ikke, hadde de fleste fått med seg askepotthistorien om denne billige studentproduksjonen som ble en av de mest suksessfulle uavhengige filmproduksjoner noensinne. Berlinger forklarer fenomenet slik: den utstrakte bruken av internett (der en fiksjonshistorie ble framstilt som sann), publikums søken etter et alternativ til standard Hollywood underholdning og lengten etter bevis for det overnaturliges eksistens. Det var snakk om rett film til rett tid, ved bruk av et nytt medium; nemlig internett. Da Berlinger skulle regissere del to av prosjektet, bestemte han seg for å tilfredsstille både et mainstream horrorpublikum, og samtidig skape en film som lager satire og kommenterer den medieskapte hendelsen kalt The Blair Witch Project. (Berlinger 2000)

Min hovedtese, som jeg ville få bekreftet eller avkreftet, var at kultfilm som fenomen var påvirket av ny teknologi. I kapittel 4 ser jeg på ny teknologi og nye mediestrategier, blant annet gjennom å beskrive filmen The Blair Witch Project (1999) som mediefenomen. Det spesielle med denne var hvordan den brukte internett for å reklamere for filmen og hvordan den skapte et fiktivt univers brukerne fikk delta og engasjere seg i. Denne filmen, som i utgangspunktet er en studentproduksjon med visse overskridende elementer (som å presentere fiksjonsuniverset som ekte), fikk en trofast og økende ”menighet” (eller tør jeg si kult?) på internett. Dette mediefenomenet økte i omfang, og da filmen hadde premiere var den en kommersiell suksess. Gjennom jungeltelegrafen på internett gikk denne filmen fra å være et undergrunnsfenomen til å bli et massefenomen.

Har ny teknologi påvirket kultfilm som subkultur? Ser man på kultisten som en figur som ikke bare tilhører et subkulturelt fellesskap, men også som en filmsamler, ser vi at ny teknologi har, og har hatt, en påvirkende kraft. Med ny teknologi mener jeg først og fremst internett, men også DVD og teknisk fullendte hjemmekinoløsninger. Med internett har informasjons- og film -tilgjengeligheten økt drastisk. Filmentusiaster over hele verden har nå muligheten til å bli del av fellesskap på tvers av landegrenser. DVD-formatet har gjort fremmedspråklig film tilgjengelig. Med VHS lå begrensningen ofte i språkbarrierer og bildekvalitet. Tilgjengeligheten har ført til at informantene like gjerne kjøper en film fra Korea som fra USA. Selv om tilgjengeligheten er stor, og informasjonsmassen overveldende, må informantene likevel ha kunnskap for å kunne kjøpe den ”riktige” filmen; og jeg mener at en ny internett og DVD-ekspertise har oppstått.

Med ny, og ofte avansert teknologi, har hjemmekinoen fått en ny dimensjon: nå kan seeren oppnå høy teknisk kvalitet på filmopplevelsen i hjemmet. Barbara Klinger kaller hjemmekinoen for et husholdningsobjekt på linje med TV-apparatet og andre underholdningsbaserte teknologier. Informantene har fjernet seg mer og mer fra det som før var en naturlig kultfilmarena, nemlig filmklubben. For informantene har filmklubben utspilt sin rolle både programmessig og som sosial arena. Med massiv tilgang på film, og hjemmekinoanlegg med høy kvalitet, har de forflyttet seg tilbake til hjemmet. Dette gjelder selvsagt ikke alle filmentusiaster, men for mange framstår ikke filmklubb som et alternativ til hjemmekinoen. Også den ordinære kinoforestillingen har for to av mine informanter sunket i verdi. De opplever ikke en ordinær kinoforestilling som et fullgodt alternativ til filmvisninger i hjemmet med videokanon og kontrollerbare omgivelser.

Man skal ikke undervurdere betydningen internett har hatt på kultfilm og film generelt. Informasjonsmengden på internett er massiv, og for en filmentusiast har det åpnet seg en helt ny verden. Denne verdenen består av helt nye former for fellesskap; man kan dele sin interesse med millioner av andre mennesker. Siden interessen for film i vår tid er enorm, er internett det perfekte mediet for å oppnå kontakt med likesinnede. For informant 2 har det åpnet seg en helt ny arena på internett der han endelig har fått et fellesskap han ikke har hatt før. Informanten har en såpass spesiell filmsmak at for han er internett nå det stedet han får aksept, og kan gi og få nyttig informasjon om de filmene han er interessert i.

Gjennom informasjon og tilgjengelighet har filmentusiaster fått en fantastisk mulighet til å holde seg oppdatert på-, og ikke minst anskaffe seg, film på en enkel måte. Savnet av videoen er, i følge mine informanter, minimalt, og gjennom økt tilgjengelighet har de nå fått tilgang til filmer de før, på grunn av språk og andre elementer, ikke hadde mulighet til å forstå eller få tak i. Både gjennom nye tekniske finesser på hjemmekinoområdet, og gjennom å definere hva samleren bør samle på, legger medieindustrien føringer på hvilke produkter som oppnår samlerstatus. Å sette merkelappen ”kult” på noe er nettopp en slik strategi. Gjennom en trettiårsperiode har ”kult” på mange måter blitt akkurat det; en salgsfremmende måte å fange opp en trofast samler og kultfilmskare på. Har en film oppnådd kultstatus er det også sikkert at denne filmen kommer til å sirkulere som leie- og kjøpefilm i flere år.

Kultfilm i dag

Hvordan kan man plassere kultfilm som fenomen i dag? Er kultfilm et begrep som er matnyttig å bruke i en tid der ”alt” er lov, og man må ty til mer ekstreme virkemidler for å oppnå status som eksklusiv? Effekten av å sette kultmerkelappen på et produkt er at forbrukerne allerede har formeninger om hva kult er. Det er noe spennende, eksklusivt og originalt, og dette er positive verdier. Reklamen henvender seg til oss på en måte slik at vi, kunden, skal få følelsen av at vi erverver oss et originalt produkt – selv om det er masseprodusert.

Kultfilmens rammer har blitt utvidet. Kultfilmbegrepet brukes i markedsføring samtidig som internett har blitt en ny kultfilmarena i tillegg til filmklubbene. Selv om internett som teknologi har et enormt kultpotensial, ser fortsatt filmentusiaster film sammen. Kultfilm som fenomen eksisterer også i dag, men kultens naturlige område har blitt utvidet med påvikning av ny teknologi.

Gratulerer!!!! Om du faktisk leste alt dette skylder jeg deg en øl. Let me know.

Reinspotting

2006-09-30T16:05:00.000+02:00

Etter å ha bodd i Finnmark i over ett år (enn det!) har jeg sett skuffende lite rein altså. Kanskje bare tre. Som dere vet er jeg en smule opphengt i Finnmark FrP. Og selvfølgelig har de et punkt om reinsdyr i partiprogrammet sitt. Sett refleks på reinen! (Ja det høres ut som en enkel jobb).

So Fresh and so Clean

2006-09-30T16:01:00.000+02:00

Oj oj oj. Har Grillski blitt fresk og førti??? Nei, bare litt mindre svart i sjela, og som alle vet er bloggen min sjølvaste sjelegranskningsinstituttet. Okei så er ikke alt på greip enda, er ikke akkurat HTML geni kan man si. Å freshe opp utseendet er et vanlig salgstriks, også her. Livet er sjøgrønt just nu.

RBK - TIL

2006-09-28T20:53:00.000+02:00

Å se på fotball sammen med T-Bone er en risikosport. Mannen renner over av ekte trønderske ukvemsord. Meget sitatvennlig. Beste sitat så langt i kampen (på stillingen 1-1):

"Du skal ittj schøøt der din jævla potetkuk!".

"ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ. Førr en dum fotbailspæller han derre e altså".

"Du har ittj ett kvarter på dæ!" (rett før slutt, samtidig som han sparker av seg slippersene i veggen)

"Æ får feber av herre"

Plutselig kom målet 2-1: "JAAAAAAAAAAAAAAAAAAA!" (og han tørket en tåre)

Gullkornene hagler.

Det skal sies, han advarte meg på forhånd.

Heia TIL.

Pest eller kolera?

2006-09-26T21:48:00.000+02:00

Jeg må le. En sak som har preget nyhetsbildet de siste dagene er den jødiske såpeoperaen om hvor utrolig skuffet norske jøder er over Israels ambassadør i Norge. Fordi ambassadøren følte det meget tungt at kongehuset ikke uttrykte sin umiddelbare sympati etter at noen pepret en synagoge i Oslo. Det i seg selv er temmelig alvorlig, men det var ikke det som var mitt poeng.

Hva er mest latterlig? At noen er skuffet over kongehuset, eller at noen er skuffet over at noen er skuffet over kongehuset???? Kongehuset er akkurat som meg: subsidiert moro (jeg bor tross alt i Finnmark). Slipp fangene fri det er vår. Det er trist at man i Norge faktisk opprettholder noe så umoderne som et monarki tross alt er. Det er pinlig. Det har ingenting med hvordan de skikker sine oppgaver (Mette Marit i sex-video på snortern anyone??), det er helt irrelevant. Ingen burde bli tvunget til et liv i luksus.

Et helt ekte Finnmarksparadoks/sugerøret dypt plantet i statskassa

2006-09-18T14:07:00.000+02:00

Er det noen der ute som kan komme med en forklaring på hvorfor et parti (FrP) som i utgangspunktet ville legge ned Finnmark har klart å bli fylkets største????!!???? Greit nok at finnmarkinger topper alle "dårlige" statistikker, som for eksempel tetthet av kjønnsykdommer, spillegalskap, sosialklienter osv. I tillegg til dette vil over 30% (det er bare rundt 700000 i hele fylket) stemme på FrP??? Dette er rett og slett et heidundranes paradoks. Fordi:

Finnmark er faktisk et subsidiert drømmeland. Studielånet mitt slashes ned med 10 % inntil 25000,- i året. Vi betaler ikke moms på strøm, betaler lavere skatt osv. Er det noe FrP hater, så er det å sy puter unna armene på folk og ikke minst at staten liksom skal sponse alle som vil bo på plasser for spesielt interesserte.

Man må få bo der man vil, selv om det er i gokk og er helvettes kaldt til tider. Og ja, jeg fortjener all den økonomiske slækken jeg kan få for å bo her. Jeg burde egentlig få mer.

Hiv dæ i pesshæstan...

2006-09-16T00:19:00.000+02:00

Fredag gitt. Som alltid er Altaposten en kilde til fornøyelse. Nå er det jammen ta ungkarsfestival i Kautokeino i helga. Æ glær mæ.

Søttitallskamerat

2006-09-11T20:08:00.000+02:00

Sjå på glunten. Hakim ser ut som et ekte søttitallsbarn. Tidligere i sommer da han hadde kortere hår ville han ha samme sveis som meg. Det tar jeg som et kompliment.

Ekte søskenkjærlighet

2006-09-11T19:57:00.000+02:00

Tantebarnet banker tante i Halo

2006-09-08T11:56:00.000+02:00

Nå er det bevist: den yngre generasjon er overlegen 31-åringer på Halo.

Hurra, vi har besøk i helga av søster og tanteungen.

Knallharde fakta

2006-09-06T23:03:00.000+02:00

Jeg må ønske min nye fan i Tyrkia velkommen. Jeg fyrer av den eneste tyrkiske glosen jeg kan: Siktir git bei! Hva det enn betyr (forhåpentligvis ikke "mora di et et esel", men noe mer hjertelig, f.eks. "din kroppslukt er som tusen blomsterenger"). Alt dette blir som så mye annet på denne bloggen, kun gjetninger.

Norway
1377 (85.53%)
United Kingdom
127 (7.89%)
United States
65 (4.04%)
Sweden
8 (0.50%)
Germany
5 (0.31%)
Canada
5 (0.31%)
France
5 (0.31%)
Hungary
4 (0.25%)
Denmark
3 (0.19%)
Spain
2 (0.12%)
Unknown
2 (0.12%)
Finland
2 (0.12%)
Belgium
2 (0.12%)
Singapore
2 (0.12%)
Turkey
1 (0.06%)

Uuuuut mot havet

2006-09-06T21:14:00.000+02:00

Norges styggeste mann er nå endelig dømt til å tilbringe tid på "feriekoloni" for voksne. Det måtte komme. Å gå rundt å være en bygdetulling og få betalt for det er en "crime against humanity". Hvorfor sparke en mann som ligger nede? tenker du kanskje. Jeg diskriminerer ingen: jeg sparker alle veier.

Bak enhver drittsekk står det et tåpelig kvinnfolk som tror hun kan forandre han. Med sin kjærlighet. Det ække nok løøøv i denna verden for å redde denna type mannfolk (legg merke til den påtatte dialekta).

Da Rune (vi er på fornavn her i gården) herjet hitlistene en gang på åtti/nitti -tallet med den ikke fullt så vidunderlige låten "Ut mot havet" hadde jeg en sjelsettende samtale med ei jente i nabolaget. Hun var det man kaller litt "enkel" (en eller annen diffus form for hjerneskade). Hun lurte på hva jeg mente om Rune Rudberg. Jeg la ut (som vanlig) i det vide og det breie om hvor intenst jeg HATET Rune Rudberg og den type musikk av hele mitt (råtne) hjerte. Etter mitt lille utbrudd oppsto det en klam stillhet før hun sa:

JEG ELSKER RUNE RUDBERG OVER ALT PÅ JORD.

Jag skäms.

90 mill?

2006-09-06T21:07:00.000+02:00

Jeg må le. Svindle til seg 90 mill.? Så lett som bare det? Gi meg en jobb i kommunen, nå!

Jesusmote

2006-08-30T22:04:00.000+02:00

Som dere sikker har skjønt er jeg ikke akkurat religiøs, faktisk det motsatte. Når man er en ikke-troende som meg, er det lett å bli oppfattet som en respektløs faen som tråkker på andre sin tro. Dette vil jeg på det sterkeste avkrefte og som dere ser på bildet har jeg nå anskaffet meg Jesus stæsj (Jeeeeeesøss, Heeeee løøøøøøvs me).

Bææææææært. FEIL FEILOG ATTER FEIL.

Her på Bossekop er det et mangfold av butikker. Også en kristen sybutikk. Som fronter alt fra oppbyggelig litteratur (man får hår i hendene av å onanere) til kristne feriereiser (ja det er faktisk en sybutikk). Veldig viktig at alle på campingen på Otta er kristne. Ellers vet man aldri hva som kan skje.

Uansett. Som en god kristen sybutikk, pusher de også masse fint fint Jesus-stæsj til kidsa. Selv om jeg ikke akkurat er noen nykonfirmant, føler jeg at jeg er midt i målgruppa. Denne butikken er en gullgruve for alle oss som elsker å mobbe de kristne. Jeg innrømmer at det var litt flaut å kjøpe dette flæshye nøkkelbåndet. Det var en meget hyggelig og meget kristen (ja jeg så det på han) mann som ble så glad så glad da jeg (ulv i fåreklær) handlet hos han/Han (Guds disippel). Jeg så håpet i øynene hans. En av gjengen.

Men neida, jeg var bare en helt vanlig Jesus-jukser.

Ellers kan jeg melde om mye bra Jesus-stæsj på nett. Prøv f.eks. kle på Jesus.

Sjølinnsikt

2006-08-28T23:47:00.000+02:00

Det her bildet er tatt klokka o4.22 natt til søndag. Det betyr at det er x - antall liter alkohol som skvulper rundt i kroppen min. Jeg trodde jeg så enda jævligere ut enn dette i animert tilstand! Dette betyr jo at jeg kan drikke enda mere på byen! For det er jo bare det som betyr noe, nemlig å se bra ut. Ikke ha det artig. Allah forby.

Ok da. Jeg ser helt jævlig ut og jeg har ingen sjølinnsikt. Der. Ærlige Arne for you.

Gratulerer!

2006-08-28T23:34:00.000+02:00

Sjå på denna fine ungdommen som har gefta sæ. Æ og Mr. T-Bone har vært på sjalabais (sja-la-la-la-la, sja-la-la-la-laila) i Hamar. Lone va nydelig og Andreas kjekk som få. Nei det va riktig flott.
GRATULERER KIDS!

Søndagstur

2006-08-20T19:21:00.000+02:00

Det beste med Finnmark må nesten være naturen. Det er så mye av den av den (det bor 70000 i hele fylket) at det er lett å finne plasser å chille (beklager, det bor en fjortis i meg) på en søndag. Her er jeg, The Notorius LRO og Kjetil i småbåthavna. Jeg klarte kunststykket å bli sjøsyk på land. Tror kanskje det har noe med gårdagens inntak av gin å gjøre.

Etter å ha bodd her i ett år skal jeg komme med en oppsummering av mitt liv i Alta:

1) jævlig mange mygg her
2) finnmarkinger er som anna folk, bare litt frekkere
3) naturen er nydelig
4) man må ha en ordentlig vinterjakke
5) man må ha bil

Tze happy germans

2006-08-20T18:44:00.000+02:00

Hvilken begivenhetsrik helg. Først Aronnesrocken, med endel forglemmelig musikk, men desto høyere partyfaktor.

Så plukka vi opp tre glade tyskere (som pussig nok ikke hadde fått med seg at Tze Evil Nazi Germans hadde svidd av Finnmark for over 60 år siden). Disse kjekke unge mennene var av en mer vennligsinnet art. Hva de aktiviserte mot var heller uklart, men tror de var aktivista (sies med trøndersk tonefall) på et generelt grunnlag. Veggis, antirasist, glocal (en kombo av global og local) osv.
Fra venstre er Kristoffer (dreads, hvilken raddisklisje), Yuki, Martin, Ich und Thomas.

Ja ja, heraus!

Herr Sur og Frk. Blid

2006-08-19T16:49:00.000+02:00

På tur på den fantastiske beachen Lathari. Frk. Blid er også Frk. Haugesund og er høyere enn alle mannfolka i hele Finnmark. Minst.

Frk. Haugesund liker Alta og er glad i en fest. Heldigvis for meg. Det betyr nemlig at hun blir med på Aronnesrocken i dag. I dag skal jeg altså på fest i en hoppbakke. Alta slutter ALDRI å overraske. Og jeg har sagt ja til å finne et gulv til tre tyske aktivister. Som er på tur til Finland. For å aktivisere? Men for hva?? Dette og Aronnesrocken kommer jeg tilbake til.

Spennanes.

Forresten: til alle(???) som savner mine kritiske kommentarer om samfunnet vi lever i, må jeg dessverre skuffe inntil videre. Jeg er nemlig hekta på foto og sklidd ubemerkelig inn i arbeidsnarkis-sfæren igjen (dvs. overtid i ca en måned framover. Hver dag. Og i helgene.) Jeg er dermed indisponibel til å tenke klart om samfunnet rundt meg. Men jeg lover at når høsten setter inn skal jeg begynne å kaste dritt om FrP igjen. Lett.

Fjæra Wars, episode 1

2006-08-13T20:47:00.000+02:00

Da jeg var ute på tur i går kveld, kom jeg over denne lille karen. Darther'n på tur i en galakse far far away. I fjæra på Bossekop.

I belive I can fly...

2006-08-12T23:08:00.000+02:00

For ca hundre år siden hadde jeg en spenst på over 40 cm. Hvilken atlet. Nå? Maks 10 cm.

Grillski griller

2006-08-12T00:11:00.000+02:00

Frøken Haugesund og Tommy T fyrer opp grillen. Alta har faktisk en superb beach! Ikke akkurat varmt i vannet, men det er vel knapt et must når man skal grille. En deilig dag. Jeg tror jeg er i ferd med å bli en friskus.

Føling i fjæra

2006-08-12T00:06:00.000+02:00

Flere ord, mindre bilder? Valget er ditt!

Helt ekte

2006-08-11T23:48:00.000+02:00

Som han sa sjøl: en mann med mange talent. Også verdens største rap. Heilt ekte. Heilt utrolig.

Tøff på sykkel

2006-08-10T22:51:00.000+02:00

Endelig har jeg lært meg å sykle, det tok bare 31 år.

Skjegg (igjen!)

2006-08-10T22:32:00.000+02:00

Etter påtrykk fra Målselvas rose måtte jeg vise ENDA et bilde av Tommy T uten skjegg.

Gi meg noen uker så skal jeg slutte å bombardere dere med bilder. Akkurat nå er dette ille morro!

Bossekop City

2006-08-10T22:13:00.000+02:00

Bossekop by night.

Her er den fantastiske utsikten fra vinduet vårt. Ingen kan beskylde "Alta" for å være plagsomt opptatt av byplanlegging.

Lets go bananas!

2006-08-09T22:42:00.000+02:00

Jeg vet at jeg lovde å IKKE ta masse naturbilder fordi jeg har fått nytt kamera. Så dette blir det første og eneste. Helt sant. Dette er tatt fra en eller annen plass i Alta. Kanskje det er Altafjorden for alt jeg vet. Jeg bare bor her.

Å sånn gikk det

2006-08-09T22:33:00.000+02:00

Fram med surleppa!

En mann uten skjegg er en mann uten skjegg.

Nytt kamera!

Skjeggebuse

2006-08-07T20:03:00.000+02:00

Jeg har jo tidligere annonsert bilder av min kjære eks-skjeggebuse. Måtte bare scanne litt bilder og sånn (okeida, han måtte gjøre det selv). Teknologi tar mye mer tid enn man tror.

Siden mitt nye fænsi kamera er på en eller annen post-terminal i Oslo (siden 4 august. Det tok kortere tid å sende et brev med hundeslede enn med posten her i Alta. Et riktig så morsomt eksperiement under Finnmarksløpet). Anyhuuuuuuuuuuu. Derfor blir det kun "før" bilder av den tidligere så stolte skjeggebusen.

"Å sjå førr en gla' trønder sjø!"

Må jo bygge opp spenningen litt.

Våte pupper

2006-08-04T12:39:00.000+02:00

Bare for å beskrive utelivet i Alta vil jeg referere til gårdagens store oppslag i Altaposten; detta har jeg venta på!

ENDELIG skal det kåres frøken våt t-skjorte i Alta. Alle mine bønner har blitt hørt. Det er litt kjipt at det er strengt forbudt å ta bilde av deltakerne.

Datarock

2006-08-03T15:03:00.000+02:00

Endelig!

Som dere sikker har fått med dere, er jeg fullstendig rævkjørt på den teknologiske fronten. Ikke har jeg kameramobil (mobilen min er sikkert tre år gammel), ikke har jeg digitalkamera osv. Men i dag, etter to måneders venting, har endelig min fotoforhandler fått inn det digitalkameraet som jeg har bestemt meg for å kjøpe.

Dette vil revolusjonere denne noe tafatte bloggen min, nå skal Bossekop dokumenteres ned til minste lille detalj. Jeg skal prøve å ikke gå helt bananas med naturbilder (kjedelig for alle andre enn en selv), men pøse på med bilder fra mitt ekstremt spennende liv ute i distriktet. Ok, ser jeg en rein må den på trykk. Det ryktes at det er en del rein her oppe.

Jasså gitt.

Jesus, Kristus og Maria, jeg trenger en hobby.

Budsjett

2006-08-01T15:04:00.000+02:00

Tilbake på jobb. Etter to arbeidsdager føler jeg meg allerede overarbeidet. Jeg føler et visst ubehag etter å ha bestilt bøker til 200000,-. Og jeg er på langt nær ferdig! Spend spend spend.

Jeg forstår at å prate om budsjett kan kvalifiseres som kjedelig. Men tenk på dette:

det er en powertrip.

Til en powertrip burde man nesten anskaffe en powersuit.

Mandagsmorra blues.....

2006-07-30T22:09:00.000+02:00

For en tristesse. Kun få timer til jeg må legge meg. Det betyr at det er kun kort tid til jeg må stå opp og begynne på jobb igjen!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Må nesten komme med en feirerapport. Jeg må avkrefte alle rykter: jeg har IKKE brukt alle mine deilige ferieuker i Trønderland altså. De har jeg nemlig tilbrakt bak rattet. Ca 400 mil blei det til slutt.

Det vil si:
Alta-Trondheim: 150 mil.
Trondheim- Alta via omveien Åsen, Frosta, Sverige, Senja, Tromsø, Finland: ca 250 mil.

Hva har jeg lært:
1) Alle som dedikerer livet sitt til å kjøre bobiler og campingvogner frivillig må DØ (det verste er at de hilser på hverandre! Jeg skal sprenge den store og lykkelige bobilfamilien til pisis).
2) hoppende hjort er farlig når man kjører i 140
3) unngå familieskandaler
4) ikke ferier i nordnorge fordi været suger
5) drikk mer

Phu.

Skjeggnytt

2006-07-12T11:39:00.000+02:00

Min kjære samboer, den godeste Thomas, har nå lovet meg at han skal ta ALT skjegget. Jeg har kjent han i ca 4-5 år, og har ALDRI sett han uten skjegg. Jeg har rett og slett kjøpt meg kjæreste usett. Har man bytterett ut over tre år?

Jeg kommer tilbake med før og etter bilder.

Fest på trøndersk

2006-07-10T17:32:00.000+02:00

Jeg er klar over at veldig mange (altså mange mange mange) mennesker har masse fordommer mot trøndere. De fleste stemmer selvsagt. Ja det er uforholdsmessig mye bart der, ja det er endel kvitsokka i mokkasina, og ja de drikker karsk. Myttji karsk. Etter å ha tilbrakt en vidunderlig uke i midtens rike kan jeg rapportere om dette:

- sol er bra
- karsk er litt godt
- høljeregn og torden? Bah! Peanøtter for oss som SKAL grille

En annen ting jeg må rapportere om er lørdagens vorspiel. Om dere ikke er klar over det, er det en stor forskjell på nordtrøndere og andre trøndere. Forskjellen ligger i deres forhold til Åge'n. Altså Åge Aleksandersen. Som sagt vat jeg på vorspiel og Åge'n sto på full guffe. Plutselig (ja det var virkelig plutselig) sto hun søte lille "Gåte" dama (Gunnhild et eller annet) og sang "Levva livet" i stua.

Sånn er det på trønderfæst.